Avveininger i vindkraft­utbygging på land

Artikkelforfatterne etterlyser klarere kriterier for hvilke arealer som kan benyttes til vindkraftverk på land. Bildet er av tettstedet Ulla på Haramsøya i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. (Foto: Halvard Alvik / NTB)

Regjeringen legger opp til økt landbasert vindkraftproduksjon og innføring av grunnrenteskatt. Det kan gi gode inntekter, men også store konflikter, skriver fem forskere.

Grunner til klimaoptimisme

Slapseføre der det ikke er helt bart for snø i Filzmoos i Salzburg i Østerrike. Bildet er fra i går, torsdag 5. januar. Store deler av Europa har de første dagene i 2023 vært preget av unormalt varmt vær. En slags påminnelse om at den globale oppvarmingen ikke gir seg med det første, etter et år preget av langt mer dramatiske klimakatastrofer. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB

2022 ble preget av mange klimakatastrofer. Men vi fikk også grunner til å bli litt mer optimistisk. Den optimismen vil vi trenge i 2023.

Mye glede, litt skuffelse i Montreal

COP15-toppene applauderer etter å ha landet en avtale på siste dag av biomangfoldstoppmøtet i Montreal. Foto: Julian Haber/UN Biodiversity/via Reuters/NTB

Det ble en avtale. Men noen mål ble filt ned etter forhandlinger. Professor Vigdis Vandvik fra FNs naturpanel oppsummerer COP 15 i Montreal.

– Skal vi fikse klimaet, må vi spille på lag med naturen

Fra byggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Mandal øst. Dette skal bli en 25 meter bred firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Klimakrisen krever handling. Men den henger nøye sammen med en naturkrise som vi først nylig har forstått rekkevidden av, og som setter klare grenser for hva vi kan gjøre for å fikse klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Ekspertintervjuet: – Vi kan ikke velge mellom fattigdom og miljø

Barn leker på en provisorisk flåte på en søppelfylt elv i et slumområde i Indonesias hovedstad Jakarta. Foto: NTB/REUTERS/Enny Nuraheni

– Å balansere bærekraftsmålene kan være ubehagelig og krever smertefulle valg, advarer Kristin Linnerud og Erling Holden.

Ekspertintervjuet: Klimakrisen er en del av naturkrisen

Avskoging i Matto Grosso i Vest-Brasil. – Vi oppfører oss som om areal er en ubegrenset ressurs. Det er det ikke, sier klimaforsker Siri Vatsø Haugum. Foto: NTB/REUTERS/Paulo Whitaker

Vi kan ikke løse klimakrisen først og så ordne alt det andre med naturen etterpå, advarer klimaforsker Siri Vatsø Haugum.

Ekspertintervjuet: – La myra stå i fred

Restaurert myr i Trysil. De gamle grøftene er synlige som hvite bånd av myrull. Når myr restaureres stanses nedbrytingen av torven, som ellers kan bli en kilde til store karbonutslipp. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide

Myr er viktige karbonlager, og tukler du med myra risikerer du å slippe ut karbon som er lagret siden istiden. Forsker Magni Olsen Kyrkjeeide forklarer.

Ekspertintervjuet: Hva gjør vi med ødelagt natur?

Naturrestaurering kan også være effektivt i byer, for eksempel hvis man gjenåpner bekker som tidligere var lagt i rør og gir plass til skogen langs bekken. – Da kan skogen ha funksjon for artene som lever i og langs elven og området kan i tillegg ha funksjon som vannrensing, som flomvern og til slutt rekreasjon. Også slike små prosjekter kan ha stor betydning og viser at naturen leverer mange ulike naturgoder, sier Dagmar Hagen. Bildet viser Ilabekken i Trondheim, der man nettopp har gjort dette. Før området ble restaurert i 2005 gikk bekken i rør gjennom et industriområde. I dag er dette et natur- og friluftsområde midt i byen og som samtidig binder sammen naturen fra fjorden og helt opp til Trondheim bymark. Foto: D. Hagen/NINA

Nedbygging av natur kan også være ødeleggende for klima. Samtidig kan mange ødeleggende naturinngrep repareres. – Men det er ingen «quick fix», sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

Tap av biologisk mangfold er en ny form for finansiell risiko

Risikoen for alvorlig tørke og andre klimaendringer øker med CO2-innholdet i atmosfæren. Bildet viser lagunen Suesca i Colombia 17. februar 2021, inntørket etter flere år med lite regn. (Foto: Fernando Vergara/AP/NTB)

Parallelt med klimarisiko må finansbransje og næringsliv håndtere en ny type økonomisk risiko: naturrisiko.

Nå starter FNs tiår for restaurering av økosystemer – det må investeres massivt i natur

Tørke rammer igjen i California. Dette bildet er fra Folsom Lake, nå i mai. FN gjør lanserer nå tiåret for restaurering av natur og økosystemer. (Foto: Josh Edelson/AP/NTB)

«Reimagine, recreate, restore»: Nå starter FNs tiår for restaurering av økosystemer. Les også om G7-landenes klima-initiativ, arbeidet med karbonmarkeder for næringslivet – og at big oil bruker bare 4 prosent av sine investeringer i år på fornybar energi.

Ja til havvind – på naturens premisser

Storbritannia er et av landene som satser stort på havvind (her fra Burbo Bank havvindpark nær New Brighton). Minstekrav til natur- og miljøvern må oppfylles hvis Norge skal følge etter, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Phil Noble/Reuters/NTB).

Verdifull natur ble ofret da vindkraft ble bygget på land. For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind, må politikerne sørge for at rammeverket oppfyller seks minstekrav, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Ekspertintervjuet: – Vinduet for endring er åpent nå

Dis henger over en åker i Missouri en kald vinterdag. – Vi har holdt på i dette veldig stabile systemet gjennom 11.000 år som sivilisasjon. Nå har vi gitt dette systemet et puff i en veldig uforutsigbar retning. Nedbørsmønstre endrer seg, temperaturen stiger, naturlige systemer står overfor store endringer. Ta matsystemet og det biologiske mangfoldet: Det vi har gjort til nå, er å forenkle økosystemene veldig. Vi har produsert ensartede matvarer på bekostning av biologisk mangfold, sier Carl Folke.

Nobelprisvinnere og toppforskere skal diskutere klodens fremtid i uken som kommer. Rapporten de skal ta utgangspunkt i, maler et dystert bilde av tilstanden, men gir samtidig håp om at den kan reddes. Vi har snakket med hovedforfatteren.

Kan vi drive skogen på en måte som er bra for både klima og natur?

Oslo kommune skjøtter skogen sin på en måte som skal etterligne skogens naturlige utvikling, skriver artikkelforfatterne. Her fra Linderudkollen. (Foto: Bymiljøetaten, Oslo kommune).

I Oslo prøver vi å drive skogen på en måte som er bra for både klimaet og naturen. Det gir høyere driftskostnader enn for vanlig skogbruk, men er likevel god butikk.

Linda Hofstad Hellelands hallusinasjoner om vekst

Linda Hofstad Helleland og resten av Høyres programkomite bør si hei til en fremtid der man skaper mer for mindre, mener artikkelforfatteren, Anders Waage Nilsen. (Foto: Martin B. Anderssen, BLD)

Lederen i Høyres programkomite, Linda Hofstad Helleland, skaper en falsk og farlig motsetning mellom arbeidsplasser og ansvarlig ressursforvaltning.

Ekspertintervjuet: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen

Landbruk spiser seg inn på urskog nær Yangambi i DR Kongo. Endringer i arealbruk påvirker klimaet, men det er også den viktigste enkeltdriveren bak utryddelse av arter ifølge en ny rapport fra FNs naturpanel.

Én million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene vi lever i, advarer FNs naturpanel. Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene, sier Ivar Baste.