Ekspertintervjuet: – Ut av oljen innen 2034

Arkivfoto fra ETAP-feltet øst for Aberdeen i Skottland. Rike land som Norge og Storbritannia må kutte produksjonen av olje og gass først, ifølge ny forskning fra Tyndall-senteret ved Universitetet i Manchester. Foto: NTB/REUTERS/Andy Buchanan

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Ekspertintervjuet: En perfekt storm i gassmarkedet

Her ved mottaksanlegget i Lubmin i Tyskland skal gass fra Nord Stream 2-rørledningen forsyne Europa med russisk gass og muligens dempe de høye gassprisene. Men foreløpig har tyske styresmakter satt en stopper for åpningen av rørledningen. Foto: NTB / Stefan Sauer / dpa via AP

– Nærmest alt som kunne få gassprisene til å gå opp skjedde omtrent samtidig, sier gassanalytiker Sindre Knutsson fra Rystad Energy. Det har fått konsekvenser også for Norge.

Ekspertintervjuet: Slik lages hydrogen fra naturgass

Naturgass består mest av metan, og av hvert metanmolekyl kan man lage to hydrogenmolekyler gjennom såkalt gassreformering. Utfordringen med denne måten å produsere hydrogen på, er at biproduktet er CO2. Dette må fanges og lagres for at ikke produksjonen skal bidra til den globale oppvarmingen.

Blått hydrogen lages av naturgass med karbonfangst. Professor Hilde Johnsen Venvik forklarer hvordan det gjøres, og hvorfor hun tror vi trenger også det dersom vi skal lykkes med Det grønne skiftet.

Ekspertintervjuet: – Også gassen skal fases ut

Trollfeltet er det største gassfunnet på norsk sokkel noensinne. Men Europa planlegger å fase ut gassen. Dersom gassen fra feltet brukes i stedet til å produsere blått hydrogen, kan forlenge levetiden for norsk gassproduksjon. Men timingen må være riktig, og vi bør ikke satse alt på blått hydrogen heller, mener professor Anne Neumann.

Norsk gass skal ikke ta over for europeisk kull. Naturgassen skal også fases ut. Blir den til blått hydrogen, kan det stille seg annerledes, alternativet er å la gassen ligge, ifølge professor Anne Neumann ved NTNU.

Ekspertintervjuet: Karbonlagring slutter sirkelen

Statoil har i over 10 år fanget og lagret karbondioksid fra naturgass fra Sleipner-feltet (bildet). Dette har gitt verdifull kunnskap og erfaring, men det er et stykke igjen til det er økonomisk lønnsomt med karbonlagring i større skala, sier Sarah Gasda. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Karbonlagring under havbunnen er en trygg og velprøvd løsning for å senke utslipp og samtidig gi oss muligheten til å høste energi fra fossile brensler. Men det er ingen mirakelkur: Det er kostbart, og det er praktiske grenser for omfanget, sier Sarah Gasda.