Ekspertintervjuet: Må være forberedt på mer tørke

Allerede i forrige uke var det svært lav vannstand i Mjøsa. Ved Storenga camping ved Minnesund syd i Mjøsa var det tørt under flytebryggene. Nå advarer NVE om at tørken kan få konsekvenser for vannforsyningen om ikke det kommer vesentlige mengder nedbør snart. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Tørke som den vi ser nå på Sør- og Østlandet, kan vi se mer av i årene som kommer, advarer Hege Hisdal i NVE.

Ekspertintervjuet: – Krigen viser hvor sårbart matsystemet er

Skurtreskere høster korn utenfor Tbilisskaja i Russland. Russlands invasjon av Ukraina truer den store mateksporten fra begge disse landene. Foto: NTB/AP Photo/Vitaly Timkiv

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

Ekspertintervjuet: Bråtebrenning motvirker villbranner

Uten kontrollert bråtebrenning, som her, og beite gror kystlyngheien igjen. Da blir det lettere villbranner i tørkeperioder om sommeren, forklarer Siri Vatsø Haugum: – Du får en opphopning av biomasse, altså mer brensel, og store, sammenhengende gjengrodde areal som det kan brenne i. Og dette skjer nær hus og hytter – fordi kystlynghei finnes der folk alltid har bodd langs kysten, sier hun.

Tradisjonelle måter å skjøtte kystlandskapet vårt på kan hjelpe oss i møte med klimaendringene. Forsker Siri Vatsø Haugum forklarer.

Norge kan ikke skulke mat-dugnaden

Utsikt mot Dyrvedalen, Voss kommune. Tradisjonelt småskalalandbruk på Vestlandet er mer enn bare gode postkortmotiv. Dette er systemer for matproduksjon som er bærekraftige og har fungert godt i tusenvis av år. Nå er vi er i ferd med å miste kunnskapen om dem, fordi stadig færre driver på denne måten. Det er både umoralsk, uansvarlig, irrasjonelt og direkte uhensiktsmessig når vi går mot en varmere og mer befolket klode, skriver artikkelforfatterne. Foto: Inger Elisabeth Måren

Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.