2021: Et år i klimakrisens tegn

Maisåkeren på bildet ble oversvømt etter ekstremregn i juli, i oktober var jorden fortsatt vannmettet etter sommerregnet. Ekstremvær som det som rammet Henan-provinsen i Kina vil skje enda hyppigere dersom CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fortsetter å øke. Foto: NTB/AP Photo/Ng Han Guan

2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Ny forskning: Derfor vokser noen isbreer når det blir varmere

En isbre på Nuussuaq-halvøyen på Vest-Grønland. Det er fra dette området iskjerner er analysert til denne studien. Analysen viser hvordan isbreer kan vokse under bestemte forhold når klimaet blir varmere - men bare i et bestemt temperaturintervall. Foto: Algkalv / Wikimedia Commons. Lisens: CC BY-SA 3.0

Grønlandsisen har krympet med økende temperatur, likevel har isdekket blitt høyere på isbreer spesielt nær kysten. En ny studie viser at dette ikke er så paradoksalt som det kanskje høres ut som.

Havstigning fra smeltevann kan halveres

Smeltevann fosser fra Bråsvellbreen på Nordaustlandet på Svalbard. Ny forskning viser at havstigningen kan bli betydelig lavere hvis vi klarer å nå det mest ambisiøse klimamålet i Paris-avtalen.

Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret, viser ny forskning.

Ny forskning: Isbreene smelter raskere

Smeltingen av Briksdalsbreen, her fotografert sommeren 2019, har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Istapet fra norske isbreer er ikke blant de mest dramatiske i verden, men også her er det betydelig, sier Robert McNabb.

I en ny studie har forskere gjort den mest omfattende målingen noensinne av ismasse på isbreer verden over gjennom 20 år. Vi har snakket med UiO-forsker Robert McNabb, en av forfatterne.

Globalt havnivå: Slik måles havstigningen

Isbre møter havet nær forskningsbasen Brown Station i Antarktis. Smelting av isbreer og isen på Grønland og Antarktis er den viktigste bidragsyteren til stigende havnivå.

Endringer i globalt havnivå er en av de viktigste indikatorene på jordens klimatilstand. Havnivået bestemmes ved bruk av flere uavhengige metoder som supplerer hverandre.

Ekspertintervjuet: Ustabile isbremmer i Antarktis

Breisen som dekker store deler av Antarktis dannes når snøen blir tykk og tung nok. Da blir den nederste snøen presset sammen til is. Som alle andre isbreer beveger isen seg som en seig masse utover til den ender i havet. Enkelte steder vil enden av brearmer legge seg oppå havet og flyte utover. Dette kalles en isbrem. Grunningslinjen er linjen der isen, bunnen og vannet møtes. Utenfor er det isbrem, innenfor er det isbre. Vippepunktet for isbremmene i Antarktis passeres når grunningslinjen presses bakover til den ustabile sonen, der bunnen heller nedover. (Illustrasjon: JHåland)

Isbremmer i Vest-Antarktis kan være nært et vippepunkt: Kollapser de, kan det føre til en mye raskere forflytning av ismasser ut i Amundsen-havet, og et vesentlig bidrag til havstigningen.

Ekspertintervjuet: Grønlandsisen nær vippepunktet

Dette bildet fra 2016 er sammensatt av bilder fra Landsat-satelitten. Grønlandsisen inneholder rundt 10 prosent av alt ferskvannet på jorden. En del av dette vil smelte, men klarer vi å holde halvannengradersmålet kan vi fortsatt stabilisere isen, tror professor Kerim Nisancioglu ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Før, når kloden har vært like varm som den er i dag, var Grønlandsisen mindre. Observasjoner viser også at isdekket er på retur. Selv om vi klarer å stanse full kollaps, kan det gi mye havstigning på kort sikt.

Ekspertintervjuet: De store ismassene smelter raskt

Det er ikke uvanlig at trekkhunder må vasse i smeltevann om sommeren på Grønland. Men i juni 2019 var det ekstremt varmt og ekstreme mengder smeltevann. Foto: Steffen M. Olsen, Danmarks Meteorologiske Institut

Innlandsisen på Grønland og isbremmer i Antarktis smelter raskere enn antatt. Samtidig er det mindre havis rundt polene enn vi noensinne har målt tidligere.

Ekspertintervjuet: Store endringer i polare strøk, viser ny IPCC-rapport

Hull-breen i Antarktis. Først nylig har avsmelting fra Antarktis hatt betydning for havstigningen, men ifølge den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel er det noe som snart kan endre seg. – Antarktis er fremtidens joker i havnivåstigningen, sier Lars H. Smedsrud.

Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.

Havstigning betyr alvorlig klimarisiko for kystkommunene i Trøndelag

Brattøra i Trondheim, desember 2011. Stormfloen kom i voldsom styrke inn over Pirbadet og traff cruiseterminalen. - I arbeidet med å utvikle de sjønære områdene er det viktig å legge vekt på kommende havstigning og på de geologiske forholdene, sier Ellen-Birgitte Strømø, koordinator for klimatilpasning i Trondheim kommune. (Foto: Trondheim havn.)

Havet stiger og stormfloene blir kraftigere. Fageksperter anbefaler sterkt at kommunene i Trøndelag forholder seg til statlige veiledninger for ikke å komme i erstatningsansvar, særlig når man etablerer boligområder.

Parisavtalen: Sjelden har en halv grad betydd så mye for menneskeheten

Jubel da Paris-avtalen var i havn 12. desember 2015. Nå skal avtalen følges opp.

Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten: Det er kanskje valget mellom 195 eller 186 stater i verden. En allianse av hele 39 stater er bekymra for sin fremtid på grunn av klimaendringene.

Eiendomsmarkedet trumfet klimatilpasning – nå rammer Florence

"Florence" nærmer seg land på den amerikanske østkysten. Grafikken viser et varsel om vindhastighet. (Illustrasjon: National Hurricane Center).

Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.

Ekspertintervjuet: Øystater slåss for fremtiden

COP23-møtet pågår akkurat nå i Bonn. Øystaten Fiji leder forhandlingene, og de har satt sitt tydelige preg på både åpningsseremonien – vist her – og forhandlingene. Men ikke vent dramatiske høydepunkt, sier forskningsdirektør Steffen Kallbekken: – Dette møtet handler mer om gode prosesser enn tydelige beslutninger, sier han. (Foto: BMUB/Sascha Hilgers)

COP23 pågår akkurat nå – hva går møtet ut på, hvem er de viktigste spillerne, og hvor går konfliktlinjene? CICEROs forskningsdirektør Steffen Kallbekken forklarer.

Elbiler på kullkraft trumfer dieselbiler

Bilprodusentene har mange nye elbil-modeller på gang. Her viser VW sin nye I.D. Buzz under bilmessen i Frankfurt i september 2017. Bilen skal komme i salg i 2022.

Elbiler bidrar med 50 prosent mindre CO2 enn fossilbiler. Les også om storbyer som bannlyser fossilbusser, at havet kan stige 1,3 meter og om Teslas demonstrasjon av solenergiens fleksibilitet.

Karbonbudsjettet: misforstått og misbrukt

Oversvømmelser i tyske Hildesheim i juli 2017. Klimaforskere har lenge advart om hyppigere og kraftigere nedbør som følge av global oppvarming.

Mange innen oljeindustrien og en del politikere misbruker karbonbudsjettet for 2 graders global oppvarming til å legitimere utvinning og bruk av fossile ressurser i mange tiår framover. Dette er uansvarlig og farlig.

Selv liten havstigning kan få store konsekvenser

Fra stormfloen i Bergen 12. januar 2017. Med økt havnivå vil ekstremhendelser bli mer omfattende, ødeleggende, og opptre relativt oftere. Dette blir dyrt å håndtere, viser ny studie. (Foto: Kerim Nisancioglu, Bjerknessenteret)

Usikkerhet om fremtidig havstigning gjør at norsk samfunnsberedskap er basert på de mest pessimistiske anslagene fra FNs klimapanel – som nyere forskning viser kanskje ikke går langt nok. Nå skal forskere ta grep for å få mer presise framskrivinger.

Hva betyr issmelting og kalving fra isbreer for havstigningen?

Fiamma Straneo på vei til en overflygning av Sermilikfjorden (på dansk Egede og Rothes Fjord), nær Angmagssalik, Grønland. Der ligger Helheimbreen, en av isbremmene Straneo har studert nøye de siste årene. Helikoptre er ofte eneste praktiske transportmiddel når isbreforskere skal gjøre arbeid i felt. Foto: D. Sutherland/Woods Hole Oceanographic Institution

Forskning på isbremmer rundt Grønlandsisen og i Antarktis viser at klimamodellene har undervurdert bidraget fra issmelting og kalving på havstigningen. Hvor stort bidraget virkelig er, kan forskerne ennå ikke svare sikkert på. Forsker Fiamma Straneo forklarer hva dette egentlig betyr.