Europaparlamentet godtar atomkraft og gass som bærekraftig – på strenge vilkår

Kommisjonens president Ursula von der Leyen i Europaparlamentet som onsdag sa ja til henens forslag om at atomkraft o g gasskraft er bærekraftig på strenge vilkår. Foto: EU-kommisjonen

EU-kommisjonen får det trolig som den vil: Gass og atomkraft blir en del av den såkalte taksonomien. Men et endelig vedtak kan havne i retten.

EU «overhaler» klimapolitikken: Her er oversikten over de viktigste sakene som skal avgjøres til høsten

Nå skal det forhandles om en rekke klimalover. Det blir en spennende høst. Foto: EU-kommisjonen

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Hele folket på studiesirkel: Klimautvalget 2050 inviterer til bred debatt

Det er stort sett bare de biologiske utslippene fra kyr og sauer det er plass til hvis Norge skal nå målene i klimaloven. Bildet er fra Bygdøy kongsgård. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB)

Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.

Den utslippstunge arven fra Jens Stoltenberg og Erna Solberg

Klimapolitikk er langsiktig. Det er beslutninger tatt da Jens Stoltenberg og Erna Solberg styrte landet som forklarer hvorfor norske klimagassutslipp er som de er. Bildet er fra valgkampen i 2013. (Foto: Heiko Junge / NTB)

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

Ekspertintervjuet: Grøn ekstremisme

Demonstrantar frå Ende Gelände-rørsla tar seg inn på ein kolgruve i Tyskland. - Å stilla seg framfor ei anleggsmaskin er ein demokratisk protest. Å øydeleggja maskina er noko anna. Å gå til valdeleg åtak på anleggsarbeidarar ... vel, då stiller ein seg utanfor demokratiet, seier Øyvind Strømmen. Foto: NTB/AP Photo/Jens Meyer

Klima- og miljøsaka kan radikalisera enkeltpersonar, seier PST. Kor bekymra skal me vera? Me spør ekstremismeekspert Øyvind Strømmen.

Justert oljepolitikk nødvendig for å få Norge på grønt spor

Fra forhandlingene om oljeskatten våren 2020. Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H) og Siv Jensen (Frp) ble enige etter intenst lobbypress. NHO-sjef Ole Erik Almlid var blant de mange som forsøkte å påvirke politikerne. (Foto: Vidar Ruud / NTB)

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

Et fungerende kraftmarked er viktig for industrien

I stedet for å svekke energisamarbeidet med Europa, må vi jobbe for økt kraftproduksjon her hjemme, skriver artikkelforfatterne. Bildet: Nedre Otta kraftverk i Innlandet fylke - Dam Eidefossen 1. (Foto: HafslundEco/Nedre Otta. CC: by)

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Vi trenger klimamål uten smutthull

Regjeringens klimamål i Hurdalsplattformen omtales ulikt av Ap og Sp, skriver artikkelforfatteren. Her er statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum før budsjettkonferansen i mars. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Bra med mål om 30 GW havvind – men (fortsatt) uklart hvem som skal betale

Flytende havvind vil dominere i norske farvann. Her fra Equinors prosjekt Hywind Scotland. (Foto: Michal Wachucik, Equinor)

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Ekspertintervjuet: Potensialet kan være større

Det koster energi å holde et hus varmt, men det finnes mange grep for å effektivisere energibruken. Selv i kalde miljø som her i Longyearbyen på Svalbard. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.

Ekspertintervjuet: Mye energi å spare i gamle bygninger

Far og datter pusser opp et hus fra 1920-tallet. Relativt enkle grep kan gjøre eldre hus mer energieffektive, men det koster - og synes ikke alltid så godt annet enn på strømregningen. Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB

NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.

Ekspertintervjuet: Ikke bekymret for kraftproduksjonen

Vannstanden er lav i Mjøsa og det er tørke på Østlandet og Sørlandet. Men selv om NVE advarer om vannforsyningen i enkelte strøk, er de foreløpig ikke bekymret for vannkraftproduksjonen. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

Ekspertintervjuet: Vi må snakke mer om energi­effektivisering

Etterisolering, smart energistyring, balansert ventilasjon og varmepumper er blant de mange effektive tiltakene vi kan ta i egne hjem for å bruke mindre energi. Det vil spare samfunnet for store investeringer i ny kraftproduksjon og gjøre overgangen fra ødeleggende fossil energibruk lettere. Illustrajon: Jørgen Håland (jhaland.com).

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Helomvending i norsk klimapolitikk?

Hurdalsplattformens mål betyr en helomvending i norsk klimapolitikk som kan falle svært dyrt ut, skriver artikkelforfatterne. Foto Støre og Vedum i Hurdal: Arbeiderpartiet. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen: EC Audiovisual Service.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

EUs taksonomi kommer hjem til oss med boliglånene

Lån til energieffektiviseringstiltak som gulvvarme (bildet) øker bankenes andel grønne lån i porteføljen. (Foto: Enova)

Når bankene snart må rapportere på hvor stor andel av utlånene som er grønne, er boliglånskundene viktige. Flere lån til energieffektivisering øker den grønne andelen. Slik blir folk flest en del av EUs taksonomi.

Her skal utslippene kuttes med 4,3 millioner tonn

Utslippene fra 31 industrianlegg kan bli redusert fra 12,1 til under 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 om planlagte utslippskutt gjennomføres.

12,1 millioner av Norges totale utslipp på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 kom fra 31 industrianlegg. Ved drøyt halvparten av anleggene planlegges utslippskutt innen 2030.

EUs taksonomi – er norske aktører klare?

Finansmarkedsaktører er generelt positive til å ha et felles grunnlag som taksonomien for å vurdere bærekraftige investeringer, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. De nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble, skriver forskere fra prosjektet PLATON.

Forsinket omstilling kan gi «rustbelte» langs kysten

Statsminister Jonas Gahr Støre (her under et besøk ved Aker Verdal i 2019) og regjeringens plan for industriomstilling går ikke ihop, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Ole Martin Wold, NTB)

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Ekspertintervjuet: – Ut av oljen innen 2034

Arkivfoto fra ETAP-feltet øst for Aberdeen i Skottland. Rike land som Norge og Storbritannia må kutte produksjonen av olje og gass først, ifølge ny forskning fra Tyndall-senteret ved Universitetet i Manchester. Foto: NTB/REUTERS/Andy Buchanan

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Klimasøksmål fra Sveits kan bli historisk

Eldre kvinner i Sveits har klagd staten inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. De mener Sveits gjør for lite for å bremse klimakrisen. Den unike saken er nå til hastebehandling – som ett av to klimasøksmål noensinne.

EU skulle gjøre landbruket mer bærekraftig – det kan Ukraina-krigen bremse

Krigen i Ukraina kan føre til en justering i EUs landbruksstrategi,

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Ekspertintervjuet: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?

Klimademonstrasjon i november 2021 i London. Foto: NTB/AP Photo/David Cliff

Vi har aldri hatt så mye kunnskap om klimaendringene. Likevel gjør vi ikke nok for å møte dem. Vitenskapsteoretiker Kjetil Rommetveit prøver å forklare hvor det butter.

Ekspertintervjuet: – Krigen viser hvor sårbart matsystemet er

Skurtreskere høster korn utenfor Tbilisskaja i Russland. Russlands invasjon av Ukraina truer den store mateksporten fra begge disse landene. Foto: NTB/AP Photo/Vitaly Timkiv

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

2021: Et år i klimakrisens tegn

Maisåkeren på bildet ble oversvømt etter ekstremregn i juli, i oktober var jorden fortsatt vannmettet etter sommerregnet. Ekstremvær som det som rammet Henan-provinsen i Kina vil skje enda hyppigere dersom CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fortsetter å øke. Foto: NTB/AP Photo/Ng Han Guan

2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Det grønne skiftet går altfor sakte

Svenske SSAB kan nå produsere fossilfritt stål i sitt verk i Oxelösund, der hydrogen brukes i prosessen. Bildet viser den første leveransen i august 2021. (Foto: SSAB)

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Ekspertintervjuet: Menneskeskapt ekstremvær

Samme uken som småbyen Lytton i Canada noterte tidenes temperaturrekord, brøt en skogbrann ut som raserte 90 prosent av byen. Ekstremvarmen i det vestlige USA og Canada sommeren 2021 ville vært tilnærmet umulig uten menneskeskapte klimaendringer, er konklusjonen til World Weather Attribution-teamet. Foto: NTB/Darryl Dyck/The Canadian Press via AP

Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

Atomkraft? Ja takk, sier Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron under energitalen, som ble holdt i fabrikken der GE produserer atomkraftturbiner i Belfort, Frankrike. (Foto: Jean-Francois Badias/AP/NTB)

Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO2-avgift og klimaeffekt på velgere.

Klimasøksmål: Hva kan vi vente oss fra menneskeretts­domstolen?

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, Frankrike. (Foto: Vincent Kessler, Reuters/NTB)

Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.

Ekspertintervjuet: – Vi kan ikke velge mellom fattigdom og miljø

Barn leker på en provisorisk flåte på en søppelfylt elv i et slumområde i Indonesias hovedstad Jakarta. Foto: NTB/REUTERS/Enny Nuraheni

– Å balansere bærekraftsmålene kan være ubehagelig og krever smertefulle valg, advarer Kristin Linnerud og Erling Holden.

Slik kan vi nå 2030-målet

For å nå målet om 55 lavere utslipp i 2030 må Norges utslipp reduseres med 7,3 prosent i gjennomsnitt hvert år. Se hvordan Norge ligger an på tilnull.no

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Stadig fleire land med tosifra elbilandel i 2021

MEST POPULÆR I 2021: Tesla Model 3 var den mest selde elbilen i dei tre største bilmarknadane i Europa: Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Foto: Tesla

Elbilsalet over heile Nord-Europa opplevde solid vekst i fjor. I dei to største marknadene, Tyskland og Storbritannia, blei det i 2021 selt nesten ein kvart million fleire elbilar enn året før.

Vi må forberede energisystemet på elektrifiserings­bølgen

Statkrafts fjernvarmeanlegg i Trondheim varmer vannet med forbrenning av restavfall. Hva blir konsekvensene for energisystemet når Europas varmesektor skal elektrifiseres? (Foto: Gorm Kallestad / NTB)

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Sterk skepsis blant EU-land for å utvide kvotesystemet til bygg og biler

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, Spanias miljøminister Teresa Ribera Rodrigues og den franske miljøministeren Barbara Pompili. Foto: EU media.

– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.

SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO2-kompensasjon

Hydro er blant de bedriftene som er opptatt av å bevare CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Hydro

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

Kan byene bli solkraftverk?

Flere universitet profilerer seg nå for det grønne skiftet. Cyprus International University har utviklet campus til å bli et fornybar energi-laboratorium, og studenttallet øker. Engineering-fakultetets nybygg (2019) er energiselvforsynt med solfasader og naturlig ventilasjon (sorte «solar chimneys» på taket). Arkitekt: Saffet Kaya design Ltd, London. Energisystem design: Harald N. Røstvik. (Foto: Privat/HNR.)

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Klimaendringene – en fjern trussel?

Bad Neuenahr-Ahrweiler i Rheinland-Pfalz, Tyskland noen dager etter flomkatastrofen i juli 2021. Klimaendringene gjorde styrtregnet som ledet til katastrofen, mer sannsynlig, ifølge en forskergruppe. (Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/NTB).

Et stort flertall av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig trussel – generelt sett. Langt færre opplever klimaendringene som en personlig trussel.

Ekspertintervjuet: Slik virker kraftmarkedet

Høyspentledning på den såkalte Vinstralinja i Lillomarka i Nittedal. Kraftledningen går fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Oslo. Foto: Paul Kleiven / NTB

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

Klimalederen: Gassprisene gir strømsjokk – og dyrere mat

Yaras toppsjef Svein Tore Holsether advarer mot at avlingene rundt om i verden kan bli lavere på grunn av de høye gjødselprisene. Gassprisene er årsaken til at gjødselen nå er så dyr. Bildet er tatt i forbindelse med presentasjonen av det utslippsfrie skipet Yara Birkeland nylig. (Foto: Torstein Bøe/NTB)

Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.

Ekspertintervjuet: Hvor klimavennlig er vareleveringen?

Nye varebiler som er ankommet Drammen havn. Stadig flere av disse er elektriske, men elektrifisering løser ikke alle problemene økt varehandel medfører. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Vi handler på nett som aldri før, men hva er klimaeffekten av alle bilene som kjører pakker rundt til oss? Og hvordan kan vi løse vareleveringen på en måte som gir mindre utslipp og bedre bymiljø?

EUs fjerde energipakke skaper ny Acer-strid for regjeringen

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har ingen hast med å legge den fjerde energipakken frem for Stortinget. Foto: Arbeiderpartiet

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Oljeprofitt til klimatiltak! Spenstig forslag fra næringslivstopper

Oljefondet 2.0: Radikalt forslag fra tre eks-direktører. Fra venstre: Harald Norvik (foto: Olav S. Tange, Norsk olje og gass, CC:by-sa), Auke Lont (foto: Statnett) og Peter Mellbye (foto: Statkraft).

Superprofitten fra olje og gass bør inn på et klimafond som kan «do good» i verden, mener næringslivstoppene Peter Mellbye, Auke Lont og Harald Norvik. Dette er en god idé – den har «størrelsen» klimatrusselen krever.

Glasgow-pakten: Dette kom ut av klimatoppmøtet

Alok Sharma, den britiske presidenten for klimatoppmøtet, under det avsluttende plenumsmøtet 13. november. (Foto: Alberto Pezzali/AP/NTB)

Erkjennelse av behov for raske utslippskutt, “nedfasing” av kull, samarbeid mellom Kina og USA, enighet om kvotesystem. Dette er noe av det viktigste som ble oppnådd i Glasgow.

Danmark i spissen for allianse som vil stenge oljekranene

Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen stiller seg i spissen for en global allianse mot oljeutvinning. (Foto: Ulrik Jantzen)

Hovedfokus til nå har vært på utfasing av kullproduksjon – nå står olje og gass (O&G) for tur, skriver Svein Tveitdal. Danmarks klima- og energiminister sier at Norge bør sette sluttdato.

Vedums statsbudsjett: Hva må SV ha nå?

Klimapolitikken Trygve Slagsvold Vedum leverer i sitt første statsbudsjett er svakere enn Solberg-regjeringens opplegg, mener SVs Kari Elisabeth Kaski. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Ekspertintervjuet: Dette kan batteriene gjøre for oss

Disse batteriene er produsert i Dongguan i Kina. Vi har imidlertid alle forutsetninger for å lage minst like gode batterier til konkurransedyktig pris i Norge, ifølge seniorforsker Fride Vullum-Bruer fra SINTEF. Foto: NTB/REUTERS/Bobby Yip

Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.

Ekspertintervjuet: – Vi har mer enn nok batterimaterialer

Luftfoto av et litiumsutvinningsanlegg i Atakama-ørkenen i Chile, drevet av selskapet Sociedad Química y Minera. Mange av verdens største litiumforekomster befinner seg i lite tilgjengelige deler av Sør-Amerika, og enkelte frykter at de kjente reservene vil tømmes før vi har fått nok batterier til det grønne skiftet. Energistrateg Kingsmill Bond tror imidlertid bekymringen er kraftig overdrevet. Foto: NTB / REUTERS / Ivan Alvarado

Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.

Alvor i ord fra Støre i Glasgow – men hvor er handlingen?

Statsmininister Jonas Gahr Støre hadde ikke mye nytt å bringe til torgs fra norsk side under klimatoppmøtet i Glasgow. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

Biden til Glasgow med (barbert) klimapakke i kofferten

USAs president Joe Biden har lenge forsøkt å få gjennom en stor infrastrukturpakke, med betydelig skjerping av klimapolitikken som et av elementene. Nå ser han ut til å lykkes delvis. (Foto: Adam Schultz, Det hvite hus)

USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke til 555 milliarder dollar, men uten planer om karbonprising. Les også om Danmarks sluttdato og Fox News’ Tucker Carlson som kjemper mot vindkraft.

Oljenæringens fremtid

Hvor stor bør oljenæringen være i fremtiden? Oljerigger i opplag på Hanøytangen utenfor Bergen. (Foto: Bjørnar Morønning / NTB)

Den norske oljenæringen bør om 20-30 år være minst mulig eller mindre enn i dag, mener et flertall i befolkningen. Men en betydelig andel vil beholde en stor oljenæring.

Alles øyne på Kina

Noe å klappe for? Kinas nye klimaplaner følger opp president Xi Jinpings uttalelser ord for ord. (Foto: Andy Wong/AP/NTB)

Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.

Tøffe tak på EU-toppmøtet: Polen spiller russisk rulett med EU

Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki fikk mye oppmerksomhet på EUs toppmøte. Foto: EU

Polen vil barbere EU-kommisjonens ambisiøse klimapakke før behandlingen i realiteten har startet. I tillegg har den polske regjeringen utfordret EUs grunnpilar, nemlig at EUs lover trumfer nasjonal lovgivning.

Kina sår tvil om egne klimamål før COP26

Alvorlig trøbbel med energiforsyningen i Kina førte nylig til full stans og mørklegging av kinesiske fabrikker og hjem flere steder i landet. Denne uken sådde statsminister Li Keqiang tvil om landets klimamål ved å stresse behovet for en stabil og bedre energiforsyning. Kull dekker over halvparten av Kinas energibehov, skal verden nå klimamålene må kullet etter hvert fases ut. Her ser vi et kullkraftverk i Harbin i provinsen Heilongjiang. (REUTERS/Jason Lee.)

Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.

Klimapolitikkens menneskelige faktor – evner vi å få til mer samarbeid?

Både i det nasjonale, europeiske og globale: Det er umulig å løse klimakrisen uten mer samarbeid og tillit - mellom land og internt i land. Bildet er fra ukens sonderinger i Hurdal, der Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (delvis skjult) tar seg en matbit under sonderingene. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Uten tillit og samarbeid, mellom land og innen land, er det umulig å stoppe klimaendringene. Det gjelder i den globale storpolitikken, det gjelder når Europa møter energikrisen, og det gjelder for sondørene på Hurdalssjøen.

Ekspertintervjuet: Dette står på spill i Glasgow

Storbritannias statsminister Boris Johnson, her på vei til FNs generalforsamling i New York, for å mane til økt klimainnsats. Storbritannia er vertskap for årets klimaforhandlinger, COP26 i Glasgow. Foto: Stefan Rousseau / PA via AP / NTB

Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer seg. Boris Johnson prøver å dempe forventningene samtidig som han maner til økt innsats. Litt for mange sleper foreløpig med beina.

Støre får strømkrise i fanget

Ap-leder Jonas Gahr Støre skal sondere med SVs Audun Lysbakken og Sps Trygve Slagsvold Vedum. En av oppgavene blir å finne ut hva Sp egentlig vil i energipolitikken. (Foto: Berit Roald/NTB)

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Nupi: Norge er for dårlig samordnet i arbeidet med EUs klimapolitikk

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i møte med EU i Brussel. Foto: UD

EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.

Mot energikrise i Europa

Strømprisene i Europa er skyhøye. Dette er bildet onsdag ettermiddag denne uken. (Kilde: epexspot)

Europa opplever en truende energikrise. Ekstremt høye gasspriser driver opp kostnadene både til oppvarming og strøm. Putin lurer bak hjørnet. Svaret er mer fornybar energi, mener EUs klimasjef Frans Timmermans.

EU-kommisjonen forsikrer at det grønne skiftet skal være sosialt rettferdig

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin årstale i Europaparlamentet FOTO: EU-kommisjonen

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.

Ekspertintervjuet: Fem mulige veier fremover

Climeworks’ direktefangstanlegg i Hinwil i Sveits kan suge CO2 direkte ut fra luften. Direktefangst og annen negativ utslippsteknologi må til i de to scenarioene i FNs klimapanels rapport som ender med minst utslipp og temperaturøkning. Selv om denne teknologien fungerer i dag, vil det kreve enorme investeringer for å skalere den opp så den kan monne tilstrekkelig i fremtiden. Foto: Climeworks

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.

Ny rapport: Utsleppa av klimagassar i vegtrafikken vil gå ned, men ikkje nok til å nå måla

Vegtrafikk står for over halvparten av tranportsektorens klimagassutslepp. I 2020 slapp personarbilar, varebilar, bussar og tunge lastebilar ut 8,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar i 2020. Foto: Lise Åserud / NTB

Vi vil vere avhengig av nye verkemiddel om vi skal klare å halvere utsleppa frå norsk vegtrafikk innan 2030, konkluderer forskarar i ny rapport. Innfasing av moms på elbilar vil forseinka omstillinga.

Ekspertintervjuet: – Alarmklokkene slår

Foto fra 15. juli 2021 av ødelagte hus langs Ahr-elven i landsbyen Schuld i Tyskland. Kraftige regnflommer kostet over 200 menneskeliv i Europa i sommer. Foto: AP / Michael Probst / NTB

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

Hva gjør de rødgrønne med monster-motorveiene?

Naturvernforbundet har samlet eksempler på hvordan motorveiutbyggingen nå tar for seg av areal. Bildet er fra E39 ved Mandal. (Foto: Espen Mills)

Monster-motorveiene som nå bygges, blir historiske monumenter over store naturinngrep og manglende respekt for dyrket mark. Hva gjør neste regjering?

– Mye ny vindkraft trengs hvis Norge og Norden skal nå klimamål

Fra byggingen av vindparken i Roan, Fosen i Trøndelag. Hvor mye mer vindkraft blir bygget i Norge og Norden mot 2050? (Foto: Ole Martin Wold, Statkraft. CC: by-nc-nd).

Norden kommer ikke utenom massiv utbygging av ny vindkraft hvis karbonnøytralitet skal nås innen 2050, ifølge ny scenariorapport fra Nordisk Energiforskning. I Norge forutsettes det ny vekst fra 2030.

Det er (minst) to elefanter i rommet

Det skjer for lite og snakkes for mye. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er ikke på høyde med utfordringene klimakrisen betyr, skriver Pål W. Lorentzen. Bildet er fra NRKs nylige folkemøte i Trondheim. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

Verden opplever en klimakrise og beveger seg raskt mot en klimakatastrofe. Årets norske valgkamp har en grunnleggende svakhet, skriver Pål W. Lorentzen.

Tyske bilprodusenter krever grønt stål

En arbeider ved ThyssenKrupps stålverk i Duisburg, Tyskland. Selskapet har ambisjoner om utslippsfri produksjon innen 2050, men kundene er utålmodige. (Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/NTB)

Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!

Godt levert fra Jan Tore Sanner

Finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru la frem forslag om endringer i oljeskatten tirsdag ettermiddag. (Foto: Fredrik Hagen / NTB)

Innstrammingen i oljeskatten betyr at selskapene må ta mer av risikoen ved utbygginger. Statens klimarisiko dempes.

Olje og havvind: optimal miks på sikt?

Hva om staten auksjonerer ut halvannen gigawatt havvind årlig, spør artikkelforfatterne. Bilde fra Equinors Dudgeon Offshore Wind Farm vindmølleanlegg utenfor England (Foto: Jan Arne Wold, Equinor).

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Klimalederen: Skalaen på omstillingen som venter er enorm

Det må bygges enorme volum vind- og solenergi i tiårene vi har foran oss. Uten massiv utbygging av fornybar energi over hele verden, vil det være umulig å komme til nullutslipp.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.

Danmark inviterer Noreg til å setje sluttdato

Når verdas statsleiarar dregt til klimatoppmøte i Glasgow i november, vil Danmarks statsminister Mette Frederiksen invitere land som Norge til å sette sluttdato for eigen oljeproduksjon. Foto: RITZAU SCANPIX/REUTERS/NTB

Eit dansk-leia initiativ vil få oljeland til å setje sluttdato. Les også: Kolsvart omstart etter pandemien, Wales satsar på småskala kjernekraft og Mærsk bygger skip som kan gå med grøn metanol.

Tyskland vil skape ny klimaallianse mellom EU, USA – og Kina

Finansminister og kanslerkandidat Olaf Scholz (SPD) på talerstolen i Forbundsdagen i Berlin 25. august, med kansler Angela Merkel som tilhører. (Foto: Michele Tantussi/Reuters/NTB).

De store utslippslandene bør gå sammen i en “klimaklubb” med felles CO2-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.

Ekspertintervjuet: Derfor er Klimapanelet så bastante nå

Innbyggere i byen Kurume i Japan vasser gjennom flomvann den 14. august i år. Slike kraftige regnskyll blir enda kraftigere med global oppvarming, forklarer professor Asgeir Sorteberg. – Nedbøren avhenger av hvor mye vann som fordamper. Og intensiteten i nedbøren avhenger av hvor mye vann atmosfæren kan holde på før vanndråpene formes, sier han. Foto: Kyodo News via AP / NTB

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

#Klimaogfinans: Advarer om økende klimarisiko i forsikring

Slik så det ut i tyske Ahrweiler etter flommen i juli. Er forsikringsbransjen godt nok forberedt på klimarisiko? (Foto: Thomas Frey/dpa via AP/NTB).

Forsikringsbransjen ignorerer risikoen klimaendringene utgjør, og setter med det selve sin eksistens på spill, advarer ny rapport. Også om: Strengere klimakrav får følger for skipsfarten – og gir Norge store muligheter, ifølge analytiker.

EUs skjerpede klimapolitikk vil gi skipsfarten økte kostnader og drive opp tempoet i klimaomstillingen

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

Klimarapporten: Naturlige buffere blir mindre effektive

Figuren viser fem scenarier– også kalt sosioøkonomiske utviklingsbaner, eller shared socioeconomic pathways (SSP) på engelsk – og hvordan CO2-opptaket på land og til havs endres med stigende CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Selv om opptaket stiger noe i absolutte tall, ser vi at andelen CO2 som tas opp i scenariene med høye utslipp er betydelig lavere. CO2 som ender i atmosfæren bidrar til økt oppvarming. Dermed vil ett tonn som slippes ut i høytutslippsscenariene bidra til mer oppvarming enn ett tonn i et lavutslipsscenario. Illustrasjon: IPCC

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

Styrtregn, flommer, tørke, skogbranner – hvor mye skyldes klimaendringene?

Hvor mye av ekstremværet i sommer kan knyttes til klimaendringer? Det er store skader etter flommene i Tyskland og dyrt å rydde opp. Bildet er fra Kreuzberg i Rheinland-Pfalz, tatt den 26. juli 2021. (Foto: Thomas Frey/dpa/AP/NTB)

I hvilken grad kan ekstremværet i sommer kobles til klimaendringer? Noen svar kommer trolig fra FNs klimapanel mandag. Les også om nye investeringstall for fornybar energi, Costa Rica som vil forby oljeutvinning – og siste nytt fra Kinas kommunistparti.

EUs klimapakke: Hovedpunktene

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni under presentasjonen av klimapakken. (Foto: Claudio Centonze, EC Audiovisual Service)

EU-kommisjonen har lagt frem sin store klimapakke. Hovedpunkter: Styrket og utvidet kvotesystem, innføring av karbontoll, utfasing av bensin- og dieselbiler.

Klimaregnskap: Vestre og Barth Eide har en jobb å gjøre, og det haster!

Kan virksomheter kutte utslipp ved å endre for eksempel på hvordan transporten utføres? Å ha et klimaregnskap er første steg på veien til utslippskutt, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Annika Byrde / NTB)

Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022. Staten må etterspørre klimaregnskap ved anskaffelser, og det må gjøres enkelt for små og mellomstore bedrifter å føre klimaregnskap.

Grunnloven og klimajuss

Artikkelforfatteren mener NIMs forslag ikke vil gi den ønskede klimaeffekten. Bildet viser BPs oljeraffineri Ruhr Oil i Gelsenkirchen, Tyskland i mars 2022. (Foto: Martin Meissner/AP/NTB)

Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Grønn kurs, mørke skyer

Et gassanlegg brenner i Andriivka i Kharkiv-regionen i Ukraina 21. juni etter å ha blitt truffet av russisk artilleri. (Foto: Leah Millis/Reuters/NTB)

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

Ny forskning: Enda raskere oppvarming i Arktis

Arkivfoto fra Edgeøya på Svalbard, der en isbjørnvakt speider etter dyr i terrenget. Værdata blant herfra som aldri har vært brukt i forskning er benyttet i den nye studien i Nature Scientific Reports. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.

Norsk klimaspagat blir en mer slitsom øvelse

Norsk klimapolitikk settes på nye prøver. Foto: Fra Johan Sverdrup-feltet (Ole Jørgen Bratland, Equinor). Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen (SMK). Skisse av havvind-kraftsystem i Nordsjøen (Tennet.eu).

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

EU-landene enige om å øke andelen fornybar energi til 40 prosent

Agnès Pannier-Runacher er Frankrikes minister for energiomstilling og ledet energiministermøtet i EU. Foito: Rådets medietjeneste

EUs energiministre klubbet igjennom to viktige deler av «Fit for 55»-pakken på mandagens ministermøte. Nye bindende mål både for fornybar energi og energiøkonomisering.

Grøn region Vestland – vi tenker ikke stort nok!

Energiøy på Lutelandet i Fjaler kommune er et av prosjektene som beskrives i rapporten Grøn region Vestland. (Foto: Faksimile fra rapport).

Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.

Aasland skeptisk til EU-forslag om hurtigbehandling av vindkraft

Olje- og energiminister Terje Aasland i Brussel. Foto: Alf Ole Ask

Olje- og energiminister Terje Aasland er ikke begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner. Men han innrømmer at man i Norge kan effektivisere behandlingen.

EU er under hardt press for å bremse de høye energiprisene

Det er et sterkt press mot EU om å gjøre noe med energiprisene, særlig de høye gassprisene. Men ingen har noen konkret løsning å legge på bordet. Det viste ukens toppmøte i EU. Fra venstre Rådets president, Charles Michel, EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og den franske presidenten, Emmanuel Macron. Frankrike avslutter nå sitt halvårlige formannskap i EU. Foto: Rådets multimedia service

Hellas og Italia ledet an i et opprør på EU-toppmøte mot de høye energiprisene som nå skader økonomien i en rekke EU-land. Nok en gang gikk EU-toppene fra hverandre uten et konkret svar.

Gassmangel, prishopp og regndans: Hva kan vi vente oss i energimarkedene?

Gassprisene stiger igjen. Vil president Vladimir Putin stoppe gassflyten på Nord Stream 1-ledningen? Her under et møte i Moskva 21. juni. (Foto: Mikhail Metzel/Sputnik/via AP/NTB)

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

Om 13 år kan Europas strømproduksjon være nesten uten utslipp

Tysklands energiminister Robert Habeck bekymrer seg for at gasslagrene kan bli tomme til vinteren. (Foto: Markus Schreiber, NTB-AP)

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

EU vil at Norge trapper opp investering i olje og gass

EU-kommisær Frans Timmermans forsikret olje- og energiminister Terje Aasland at EU ønsker kjøpe norsk olje og gass lenge da de to møttes i Brussel torsdag. (Foto: OED)

I en felles erklæring mellom Norge og EU støtter EU Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet.

Statens selskaper står for ti ganger Norges utslipp

Mottaksanlegg for norsk gass i Easington på den engelske østkysten. Utslippene fra bruken av gassen telles i det britiske utslippsregnskapet. (Foto: Gassco).

Når indirekte utslipp regnes med: Den norske statens hel- og deleide selskaper slipper ut ti ganger mer klimagasser enn hele Norges årlige utslipp. Equinor står for over halvparten av dette.