EU leter etter smutthull for å stanse striden om forbrennings­motorens fremtid

Stor interesse for den tyske forbundskansler Olaf Scholz før toppmøte i EU torsdag. Grunnen var blant annet Tysklands kamp for forbrenningsmotoren.Foto: EUs Råd/Medietjeneste

En utvidet definisjon av hva som er en utslippsfri bil, kan løse diesel-floken som Tyskland har skapt. Men slappere regler vil på visse vilkår kunne forlenge forbrenningsmotorens liv.

EU strammer til utslippskrav for drivstoff til skipsfarten

MS Hanseatic Nature på Vippetangen. dette og andre skip må betale CO2-avgift etter 2025. Foto: Hans Kristian Riise, Oslo Havn.

EU vil pålegge skipsfarten å bruke mindre forurensende drivstoff som skal kutte utslippene. Dette kommer på toppen av at skipsfarten fra 2025 skal innlemmes i EUs kvotehandelssystem (ETS).

Det grønne skiftet inntar sentrum av økonomien – og politikken

EU-kommisjonen vil at EU skal øke produksjonen av teknologi som er essensiell i det grønne skiftet, som batterier. Her fra Volkswagens pilotanlegg for produksjon av battericeller i Salzgitter i Tyskland. (Foto: Fabian Bimmer/Reuters/NTB)

Mens omstillingen skyter fart, får EU-toppene servert både strømreform og mål om å hente hjem grønn industriproduksjon på toppmøtet denne uken.

Sp-landsmøtet stopper Melkøya-elektrifisering; hva gjør dere nå, Equinor?

Senterpartiets landsmøte-vedtak betyr at Jonas Gahr Støre ikke kan gi klarsignal til Equinors Melkøya-planer uten å overkjøre regjeringspartneren. Her er han på Melkøya i januar i år. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Senterpartiets landsmøte har sagt nei til elektrifisering av Melkøya. Det betyr at Equinor må finne på noe annet enn å bruke kraft fra land for å kutte utslippene fra LNG-fabrikken i Hammerfest.

Skal vi utvinne mineraler fra havbunnen?

Undersjøisk skorstein i Marianer-området i Stillehavet. Midt på bildet strømmer det mineralrikt, varmt vann som ser ut som røyk. Rundt slike skorsteiner eksisterer det et helt unikt dyre- og planteliv, her ser vi blant annet små dyphavsreker og krabber. Foto: NOAA Ocean Exploration. Lisens: CC BY SA 2.0

Vi trenger mineraler til det grønne skiftet. Havbunnen er full av dem. Men er det trygt å utvinne derfra? Vi spør forsker i dyphavsbiologi Pedro Ribeiro.

EUs store klimapakke er snart vedtatt – 55 prosent kutt i 2030

Nå skal EU samle seg om tiltakene som gjør at unionen kutter 55 prosent av utslippene innen 2030. Foto: EU-kommisjonens medieavdeling.

Godt over halvparten av EUs store klimalovpakke Fit for 55 er ferdig forhandlet. Nå gjenstår bare sandpåstrøing i form av formelle vedtak i Ministerrådet og Europaparlamentet. Alt er antatt EØS-relevant.

ENØK is ENØK – men kva er eigentleg nok?

Energiforbruk: Treng vi å eige ei hytte, ein ekstra bil, eller å bygge på huset, spør artikkelforfatteren. Her hyttefelt på Kvitfjell. (Foto: Gorm Kallestad / NTB)

Energikommisjonens rapport ser ut til å forveksle auka effektivisering og redusert forbruk av energi. Effektiviseringstiltak og ENØK fører ofte til auka forbruk, skriv forskar ved NTNU Marius Korsnes.

Avveininger i vindkraft­utbygging på land

Artikkelforfatterne etterlyser klarere kriterier for hvilke arealer som kan benyttes til vindkraftverk på land. Bildet er av tettstedet Ulla på Haramsøya i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. (Foto: Halvard Alvik / NTB)

Regjeringen legger opp til økt landbasert vindkraftproduksjon og innføring av grunnrenteskatt. Det kan gi gode inntekter, men også store konflikter, skriver fem forskere.

Klimasatsingen i finansnæringen: Er alt grønnvasking?

Aktivister plasserte vaskemaskiner foran Deutsche Banks hovedkvarter i Frankfurt i mai 2022 for å protestere mot grønnvasking. Artikkelforfatterne oppsummerer hovedtrekk i debatten om finans, næringsliv og grønnvasking. (Foto: Heiko Becker/Reuters/NTB.)

Trenger standardisering: Markedsføringen av ESG-fond gir uttrykk for miljøambisjoner. Men ofte avslører «den lille skriften» at målet er å sikre aksjonærfortjeneste, skriver Victoria Lavold og Lars Erik Mangset.

Stjørdal: Nytt omsorgssenter i høy grad selvforsynt med kortreist energi

Her er sansehagen under etablering. Den skal inneholde regnbed, bærbusker, frukttrær og blomster – og en vandrerute tilpasset mennesker med kognitiv svikt. Og under det hele: 16 energibrønner som bidrar med særdeles kortreist energi og lavere strømregninger. Foto: Anne Jortveit

Når beboerne i omsorgssenteret nyter den vakre sansehagen, beveger de seg over 16 energibrønner. Brønnene og solceller på taket sparer kommunen for innkjøp av rundt 250 000 kWh strøm og varme – hvert år.

Tvedestrand: En miks av solceller, biogass, flisfyr, energibrønner og brukte bilbatterier

Tvedestrand videregående skole ved Mjåvann i Tvedestrand kommune bruker mindre strøm enn den produserer. Investeringen i solceller, brønnpark og batterier er regningssvarende rent økonomisk, opplyser Agder fylkeskommune. Men med sine 4400 solceller på taket ble skolen etter NVEs regelverk i utgangspunktet definert som et kraftverk, med de utfordringene det ville ha medført. Fylkeskommune fikk innvilget sin søknad til NVE om å slippe å defineres som et kraftverk. - Investeringsviljen og teknologien har en tendens til å gå noe fortere enn regelverksutformingen, så her må myndighetene på banen og tenke hurtig og langt fram når de først gjør noe på regelverkssiden, sier Steinar Roppen Olsen i Agder fylkeskommune. Foto: Hundven-Clements Photography / Link Arkitektur

I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skole en strømregning på minus 138 000 kroner – takket være blant annet 4400 kvadratmeter solceller og brukte Nissan Leaf-batterier.

Best å være rik og frisk når du skal spare strøm

Spotprisen i Oslo nådde 8,79 kroner tirsdag 13. desember. Selv med strømstøtten er de høye prisene vanskelige å håndtere for mange med anstrengt økonomi. Og det bidrar til enda mer skjevhet at de samme gruppene også er de som gjerne sliter mest med å kutte i forbruket sitt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Mye glede, litt skuffelse i Montreal

COP15-toppene applauderer etter å ha landet en avtale på siste dag av biomangfoldstoppmøtet i Montreal. Foto: Julian Haber/UN Biodiversity/via Reuters/NTB

Det ble en avtale. Men noen mål ble filt ned etter forhandlinger. Professor Vigdis Vandvik fra FNs naturpanel oppsummerer COP 15 i Montreal.

Karbontollen kommer: Fire utfordringer EU må håndtere

Et mål med EUs karbontoll er å beskytte industrien, som stålprodusenter. Her produksjon hos tyske Salzgitter. (Foto: Salzgitter AG).

EUs nye karbontoll er forhandlet frem på rekordtid, men det blir ikke problemfritt å sette den ut i livet. Seniorforsker Jørgen Wettestad analyserer fire sentrale utfordringer for CBAM.

Et lite skritt for fusjonskraft

USAs energiminister Jennifer Granholm kunngjorde tirsdag 13. desember at forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory i California hadde klart å få mer energi ut av en fusjonsreaksjon enn de hadde tilført den. Et gjennombrudd i fusjonsteknologien, men fortsatt er det lang vei å gå før vi kan få strøm i veggkontakten fra fusjon, sier UiB-professor Dieter Röhrich. Foto: J. Scott Applewhite/AP Photo/NTB

Men mange, lange skritt gjenstår før fusjonskraft får kommersielt potensial, forklarer professor Dieter Röhrich.

Rystad: Vi kan fortsatt klare 1,5 °C

Jarand Rystad mener klimamålet fra Paris-avtalen fortsatt er mulig å nå. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

Sol, vind og elektrifisering: Teknologiutviklingen går så fort at det ennå er innenfor rekkevidde å begrense global oppvarming til 1,5 grader, mener Jarand Rystad.

SEBs sjefsstrateg for bærekraft: – Taksonomien bidrar allerede til omstillingen

I den situasjonen menneskeheten befinner seg nå må vi bli bedre på å beskrive hvordan aktivitetene våre påvirker planeten og samfunnet, det er nødvendig om vi skal få til endring, mener sier Karl-Oskar Olming i SEB i Stockholm. - Vi må derfor ha ydmykhet for at vi nå holder på med å introdusere en ny måte å tenke på og som ikke er kommet like langt som tradisjonell økonomisk og finansiell beskrivelse, sier han. (Foto: SEB.)

– Taksonomien er knapt iverksatt og må forbedres mye. Likevel påvirker den allerede prioriteringene i finansverdenen, sier medlem i EUs arbeidsgruppe for bærekraftig finans, Karl-Oskar Olming i SEB i Stockholm.

Radikal energiomstilling i Europa – er havnene klare?

Er norske havner rigget for rollen de får i den grønne omstillingen, spør artikkelforfatterne. Her bilferje ved Vippetangen i Oslo. (Foto: Motion Air/Oslo Havn)

Norge vil ha nullutslippshavner innen 2030. Havnene selv er opptatt av elektrifisering, og det satses på alternative drivstoff for skip. Men det trengs mer enn ny teknologi for å oppnå det grønne skiftet, skriver fire Sintef-forskere.

Dette er hovedpunktene fra klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik

Det var avmålt applaus fra utslitte delegater da COP27 ble avsluttet om morgenen 20. november 2022. Her Egypts miljøminister Yasmine Fouad. (Foto: Peter Dejong/AP/NTB)

Et eget fond skal hjelpe land som rammes hardt av klimaendringene. Men COP27 kom ikke videre med utslippskutt, og oljeland blokkerte utfasing av fossil energi.

Ny rapport: Verdens utslipp stiger fortsatt

Bildet viser et kullfyrt stålkraftverk i Jharkhand i India. Utslippene i India har nå passert utslippene i EU til sammen. Men målt per innbygger, er utslippene bare en tredel av EUs. Foto: Foto: Altaf Qadri/AP/NTB

Årets oppdatering fra Global Carbon Budget er klar: Utslippene bare fortsetter å vokse, selv om verdens land lover kutt som aldri før.

Er vi på vei mot klimakatastrofe eller grønn omstilling?

Hvor fort kan det globale grønne skiftet gå? India er i gang med stor utbygging av fornybar energi - som her ved et solcelleanlegg på flyplassen i Kochi i Kerala. (Foto: R S Iyer/AP/NTB).

Politikken peker mot katastrofe, andre tror markedet redder oss fra klimakrise. Stig Schjølset trekker tre konklusjoner ut fra spådommene i de siste klima- og energirapportene.

EU kan oppjustere klimamålene i år – ligger an til å kutte mer enn 55 prosent i 2030

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kan legge frem justerte klimamål, dersom EU lykkes med de foreslåtte tiltakene. Foto: EU-kommisjonen

Krav om økt karbonopptak i skog og forslag om økt fornybarandel gjør at EU ligger an til å overoppfylle målene om 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030 i forhold til 1990-nivå, slik det er slått fast i EUs klimalov. Den ukjente faktoren er blant annet hvor mye kull som må brukes for å erstatte russisk gass.

NIBIO-rapport: CO2-opptaket i norsk skog går nedover

Fra Audnedal. Den viktigste karbonfangstteknologien vi har i dag er fotosyntesen, og trær er gode karbonlagre. Dette er noe av nøkkelen til at Norges klimaregnskap skal gå opp, men nye beregninger fra Nibio viser at opptaket i norsk skog er på vei nedover. Foto: Vidar Ruud / NTB

Dette kan skape problemer for Norges klimamål.

1,5 grader: Verden innfrir på null av 40 indikatorer

Gjenplanting av trær på områder der det tidligere var skog er et rimelig klimatiltak. her fra Madre de Dios i Perus del av Amazonas. (Foto: Rodrigo Abd/Ap/NTB)

Ny rapport om fremdriften i den globale klimaomstillingen viser tydeligere enn noensinne hvor stort tidspresset er. Ikke på noen områder går det fort nok, likevel er det lyspunkter.

Er rettferdig omstilling mulig?

Høyspentledninger går høyt over Makoko-slummen i Lagos i Nigeria. Økt velstand henger sammen med økt energibruk, og Den afrikanske union vil gi flest mulig afrikanere tilgang til elektrisk strøm. En av dimensjonene i begrepet rettferdig omstilling handler om hvordan det kan gjøres uten å ty til massiv bruk av forurensende fossil energi. Foto: Sunday Alamba / AP Photo / NTB

Kan vi kutte utslipp uten å øke sosiale forskjeller? Og samtidig løfte folk ut av fattigdom? Vi spør Ragnhild Freng Dale, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Norge sprenger utslippsbudsjettet for 2023 

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide holdt en pressekonferanse om regjeringens klimastatus- og plan. Foto: skjermdump fra Klima- og miljødepartementets pressekonferanse.

Norge kommer ikke til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Solenergi: Grafene som viser hvordan det norske markedet nå virkelig tar av

Solcelleanlegg blir stadig vanligere å se på norske tak. Her fra økolandsbyen i Hurdal. (Foto: Tore Meek / NTB)

Utbyggingstakten for solenergi i Norge har økt svært kraftig i 2022, viser nye tall. Men Danmark og Sverige ligger langt foran.

Klimakampen om virkelighets­forståelsen

Det var tydelige meldinger fra oljefondsjef Nicolai Tangen og eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho da den nye handlingsplanen for klima ble presentert. Ansvarlige folk i finans og næringsliv verden over har for lengst skjønt at det grønne skiftet er kommet for å bli - og at klimarisiko er en reell faktor. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Sparerevolusjon for energi og frihet

Hvordan få til mer energisparing i bygg? Her en boligblokk på Bjølsen i Oslo. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)

Påbud og forbud virker. Still strengere krav til energibruk i eksisterende bygg og opprett en statlig ENØK-bank som kan finansiere energisparing for både private og næringsliv, skriver Andreas Halse.

Holder solidariteten?

Europa i krig. Bildet er tatt 14. september i Izium i det østlige Ukraina, nettopp gjenerobret av det ukrainske forsvaret. (Foto: Leo Correa/AP/NTB)

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Regjeringen sa nei takk til dansk havvindsamarbeid – men vil gjerne at norske bedrifter bygger øya

Slik ser en for seg at en energiøy kan se ut. Illustrasjon: Windisland.dk

Norge vil ikke være med på den danske energiøya i Nordsjøen, men vil gjerne ha oppdrag for norsk industri for å bygge den. I en omfattende «mulighetsstudie» betalt av UD, analyseres norske bedrifters muligheter til å få en bit av kaka.

Hvorfor gjør vi ikke mer?

Shayanne Summers med hunden Toph, som begge ble evakuert høsten 2020 under en stor skogbrann i delstaten Oregon i USA. Helsearbeidere i delstaten hennes advarer nå mot at flere unge lider av klimaangst, fordi de føler vi alle gjør for lite for å stanse oppvarmingen. Selv om vi vet så mye som vi gjør. Foto: John Locker/AP Photo/NTB

Det er ikke lenger tvil om klimakrisen, sier FNs klimapanel. Så hvorfor gjør vi ikke mer? Vi spør Thea Gregersen, forsker og ekspert på klimapsykologi.

– Skal vi fikse klimaet, må vi spille på lag med naturen

Fra byggingen av ny E39 mellom Kristiansand og Mandal øst. Dette skal bli en 25 meter bred firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Klimakrisen krever handling. Men den henger nøye sammen med en naturkrise som vi først nylig har forstått rekkevidden av, og som setter klare grenser for hva vi kan gjøre for å fikse klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Utslippene er årsaken

Utslipp fra veitrafikken sto for 17,7 prosent av de norske klimagassutslippene i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Utslipp av fossile klimagasser er årsak til oppvarmingen vi opplever nå. Dette er det ikke lenger tvil om, fastslår FNs klimapanel. Foto: Michael Sohn/AP Photo/NTB

Klimapanelet fastslår så sikkert som de kan at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er årsak til oppvarmingen. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hvorfor.

Ekspertintervjuet: Vi må være forberedt på verre

Kun tørre blader er igjen av denne søtpotetplanten på gården til Chen Xiaohua i landsbyen Fuyuan i Chongqing, China, August 19, 2022. (Foto: Thomas Peter/Reuters/NTB)

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Klimatiltak: Strøm og energi

Montering av solfanger av vakuumrør. Et flertall av nordmenn er positive til offentlig støtte til utbygging av ny fornybar energi og isolering av boliger. (Foto: NDLA/Science Photo Library/NTB. Lisens: CC-by-nc)

Bruk offentlige penger på støtte til ny sol- og vindkraft og isolering av boliger, sier flertallet av nordmenn i ny undersøkelse. Men høye strømpriser som klimatiltak faller ikke i god jord.

EU «overhaler» klimapolitikken: Her er oversikten over de viktigste sakene som skal avgjøres til høsten

Nå skal det forhandles om en rekke klimalover. Det blir en spennende høst. Foto: EU-kommisjonen

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Ny forskning: Enda raskere oppvarming i Arktis

Arkivfoto fra Edgeøya på Svalbard, der en isbjørnvakt speider etter dyr i terrenget. Værdata blant herfra som aldri har vært brukt i forskning er benyttet i den nye studien i Nature Scientific Reports. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.

Justert oljepolitikk nødvendig for å få Norge på grønt spor

Fra forhandlingene om oljeskatten våren 2020. Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H) og Siv Jensen (Frp) ble enige etter intenst lobbypress. NHO-sjef Ole Erik Almlid var blant de mange som forsøkte å påvirke politikerne. (Foto: Vidar Ruud / NTB)

Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.

Et fungerende kraftmarked er viktig for industrien

I stedet for å svekke energisamarbeidet med Europa, må vi jobbe for økt kraftproduksjon her hjemme, skriver artikkelforfatterne. Bildet: Nedre Otta kraftverk i Innlandet fylke - Dam Eidefossen 1. (Foto: HafslundEco/Nedre Otta. CC: by)

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Vi trenger klimamål uten smutthull

Regjeringens klimamål i Hurdalsplattformen omtales ulikt av Ap og Sp, skriver artikkelforfatteren. Her er statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum før budsjettkonferansen i mars. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Bra med mål om 30 GW havvind – men (fortsatt) uklart hvem som skal betale

Flytende havvind vil dominere i norske farvann. Her fra Equinors prosjekt Hywind Scotland. (Foto: Michal Wachucik, Equinor)

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Ekspertintervjuet: Potensialet kan være større

Det koster energi å holde et hus varmt, men det finnes mange grep for å effektivisere energibruken. Selv i kalde miljø som her i Longyearbyen på Svalbard. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten / NTB

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.

Ekspertintervjuet: Mye energi å spare i gamle bygninger

Far og datter pusser opp et hus fra 1920-tallet. Relativt enkle grep kan gjøre eldre hus mer energieffektive, men det koster - og synes ikke alltid så godt annet enn på strømregningen. Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB

NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.

Ekspertintervjuet: Ikke bekymret for kraftproduksjonen

Vannstanden er lav i Mjøsa og det er tørke på Østlandet og Sørlandet. Men selv om NVE advarer om vannforsyningen i enkelte strøk, er de foreløpig ikke bekymret for vannkraftproduksjonen. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

Ekspertintervjuet: Vi må snakke mer om energi­effektivisering

Etterisolering, smart energistyring, balansert ventilasjon og varmepumper er blant de mange effektive tiltakene vi kan ta i egne hjem for å bruke mindre energi. Det vil spare samfunnet for store investeringer i ny kraftproduksjon og gjøre overgangen fra ødeleggende fossil energibruk lettere. Illustrajon: Jørgen Håland (jhaland.com).

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Helomvending i norsk klimapolitikk?

Hurdalsplattformens mål betyr en helomvending i norsk klimapolitikk som kan falle svært dyrt ut, skriver artikkelforfatterne. Foto Støre og Vedum i Hurdal: Arbeiderpartiet. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen: EC Audiovisual Service.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

EUs taksonomi kommer hjem til oss med boliglånene

Lån til energieffektiviseringstiltak som gulvvarme (bildet) øker bankenes andel grønne lån i porteføljen. (Foto: Enova)

Når bankene snart må rapportere på hvor stor andel av utlånene som er grønne, er boliglånskundene viktige. Flere lån til energieffektivisering øker den grønne andelen. Slik blir folk flest en del av EUs taksonomi.

Her skal utslippene kuttes med 4,3 millioner tonn

Utslippene fra 31 industrianlegg kan bli redusert fra 12,1 til under 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 om planlagte utslippskutt gjennomføres.

12,1 millioner av Norges totale utslipp på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 kom fra 31 industrianlegg. Ved drøyt halvparten av anleggene planlegges utslippskutt innen 2030.

EUs taksonomi – er norske aktører klare?

Finansmarkedsaktører er generelt positive til å ha et felles grunnlag som taksonomien for å vurdere bærekraftige investeringer, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. De nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble, skriver forskere fra prosjektet PLATON.

Forsinket omstilling kan gi «rustbelte» langs kysten

Statsminister Jonas Gahr Støre (her under et besøk ved Aker Verdal i 2019) og regjeringens plan for industriomstilling går ikke ihop, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Ole Martin Wold, NTB)

Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Ekspertintervjuet: – Ut av oljen innen 2034

Arkivfoto fra ETAP-feltet øst for Aberdeen i Skottland. Rike land som Norge og Storbritannia må kutte produksjonen av olje og gass først, ifølge ny forskning fra Tyndall-senteret ved Universitetet i Manchester. Foto: NTB/REUTERS/Andy Buchanan

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

EU skulle gjøre landbruket mer bærekraftig – det kan Ukraina-krigen bremse

Krigen i Ukraina kan føre til en justering i EUs landbruksstrategi,

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Ekspertintervjuet: – Krigen viser hvor sårbart matsystemet er

Skurtreskere høster korn utenfor Tbilisskaja i Russland. Russlands invasjon av Ukraina truer den store mateksporten fra begge disse landene. Foto: NTB/AP Photo/Vitaly Timkiv

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

2021: Et år i klimakrisens tegn

Maisåkeren på bildet ble oversvømt etter ekstremregn i juli, i oktober var jorden fortsatt vannmettet etter sommerregnet. Ekstremvær som det som rammet Henan-provinsen i Kina vil skje enda hyppigere dersom CO2-konsentrasjonen i atmosfæren fortsetter å øke. Foto: NTB/AP Photo/Ng Han Guan

2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.

Det grønne skiftet går altfor sakte

Svenske SSAB kan nå produsere fossilfritt stål i sitt verk i Oxelösund, der hydrogen brukes i prosessen. Bildet viser den første leveransen i august 2021. (Foto: SSAB)

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Ekspertintervjuet: Menneskeskapt ekstremvær

Samme uken som småbyen Lytton i Canada noterte tidenes temperaturrekord, brøt en skogbrann ut som raserte 90 prosent av byen. Ekstremvarmen i det vestlige USA og Canada sommeren 2021 ville vært tilnærmet umulig uten menneskeskapte klimaendringer, er konklusjonen til World Weather Attribution-teamet. Foto: NTB/Darryl Dyck/The Canadian Press via AP

Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.

Atomkraft? Ja takk, sier Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron under energitalen, som ble holdt i fabrikken der GE produserer atomkraftturbiner i Belfort, Frankrike. (Foto: Jean-Francois Badias/AP/NTB)

Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO2-avgift og klimaeffekt på velgere.

Klimasøksmål: Hva kan vi vente oss fra menneskeretts­domstolen?

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, Frankrike. (Foto: Vincent Kessler, Reuters/NTB)

Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.

Ekspertintervjuet: – Vi kan ikke velge mellom fattigdom og miljø

Barn leker på en provisorisk flåte på en søppelfylt elv i et slumområde i Indonesias hovedstad Jakarta. Foto: NTB/REUTERS/Enny Nuraheni

– Å balansere bærekraftsmålene kan være ubehagelig og krever smertefulle valg, advarer Kristin Linnerud og Erling Holden.

Slik kan vi nå 2030-målet

For å nå målet om 55 lavere utslipp i 2030 må Norges utslipp reduseres med 7,3 prosent i gjennomsnitt hvert år. Se hvordan Norge ligger an på tilnull.no

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Stadig fleire land med tosifra elbilandel i 2021

MEST POPULÆR I 2021: Tesla Model 3 var den mest selde elbilen i dei tre største bilmarknadane i Europa: Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Foto: Tesla

Elbilsalet over heile Nord-Europa opplevde solid vekst i fjor. I dei to største marknadene, Tyskland og Storbritannia, blei det i 2021 selt nesten ein kvart million fleire elbilar enn året før.

Vi må forberede energisystemet på elektrifiserings­bølgen

Statkrafts fjernvarmeanlegg i Trondheim varmer vannet med forbrenning av restavfall. Hva blir konsekvensene for energisystemet når Europas varmesektor skal elektrifiseres? (Foto: Gorm Kallestad / NTB)

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Sterk skepsis blant EU-land for å utvide kvotesystemet til bygg og biler

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, Spanias miljøminister Teresa Ribera Rodrigues og den franske miljøministeren Barbara Pompili. Foto: EU media.

– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.

SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO2-kompensasjon

Hydro er blant de bedriftene som er opptatt av å bevare CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Hydro

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

Kan byene bli solkraftverk?

Flere universitet profilerer seg nå for det grønne skiftet. Cyprus International University har utviklet campus til å bli et fornybar energi-laboratorium, og studenttallet øker. Engineering-fakultetets nybygg (2019) er energiselvforsynt med solfasader og naturlig ventilasjon (sorte «solar chimneys» på taket). Arkitekt: Saffet Kaya design Ltd, London. Energisystem design: Harald N. Røstvik. (Foto: Privat/HNR.)

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Klimaendringene – en fjern trussel?

Bad Neuenahr-Ahrweiler i Rheinland-Pfalz, Tyskland noen dager etter flomkatastrofen i juli 2021. Klimaendringene gjorde styrtregnet som ledet til katastrofen, mer sannsynlig, ifølge en forskergruppe. (Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/NTB).

Et stort flertall av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig trussel – generelt sett. Langt færre opplever klimaendringene som en personlig trussel.

Ekspertintervjuet: Slik virker kraftmarkedet

Høyspentledning på den såkalte Vinstralinja i Lillomarka i Nittedal. Kraftledningen går fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Oslo. Foto: Paul Kleiven / NTB

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

Klimalederen: Gassprisene gir strømsjokk – og dyrere mat

Yaras toppsjef Svein Tore Holsether advarer mot at avlingene rundt om i verden kan bli lavere på grunn av de høye gjødselprisene. Gassprisene er årsaken til at gjødselen nå er så dyr. Bildet er tatt i forbindelse med presentasjonen av det utslippsfrie skipet Yara Birkeland nylig. (Foto: Torstein Bøe/NTB)

Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.

Ekspertintervjuet: Hvor klimavennlig er vareleveringen?

Nye varebiler som er ankommet Drammen havn. Stadig flere av disse er elektriske, men elektrifisering løser ikke alle problemene økt varehandel medfører. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Vi handler på nett som aldri før, men hva er klimaeffekten av alle bilene som kjører pakker rundt til oss? Og hvordan kan vi løse vareleveringen på en måte som gir mindre utslipp og bedre bymiljø?

EUs fjerde energipakke skaper ny Acer-strid for regjeringen

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har ingen hast med å legge den fjerde energipakken frem for Stortinget. Foto: Arbeiderpartiet

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Oljeprofitt til klimatiltak! Spenstig forslag fra næringslivstopper

Oljefondet 2.0: Radikalt forslag fra tre eks-direktører. Fra venstre: Harald Norvik (foto: Olav S. Tange, Norsk olje og gass, CC:by-sa), Auke Lont (foto: Statnett) og Peter Mellbye (foto: Statkraft).

Superprofitten fra olje og gass bør inn på et klimafond som kan «do good» i verden, mener næringslivstoppene Peter Mellbye, Auke Lont og Harald Norvik. Dette er en god idé – den har «størrelsen» klimatrusselen krever.

Glasgow-pakten: Dette kom ut av klimatoppmøtet

Alok Sharma, den britiske presidenten for klimatoppmøtet, under det avsluttende plenumsmøtet 13. november. (Foto: Alberto Pezzali/AP/NTB)

Erkjennelse av behov for raske utslippskutt, “nedfasing” av kull, samarbeid mellom Kina og USA, enighet om kvotesystem. Dette er noe av det viktigste som ble oppnådd i Glasgow.

Danmark i spissen for allianse som vil stenge oljekranene

Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen stiller seg i spissen for en global allianse mot oljeutvinning. (Foto: Ulrik Jantzen)

Hovedfokus til nå har vært på utfasing av kullproduksjon – nå står olje og gass (O&G) for tur, skriver Svein Tveitdal. Danmarks klima- og energiminister sier at Norge bør sette sluttdato.

Vedums statsbudsjett: Hva må SV ha nå?

Klimapolitikken Trygve Slagsvold Vedum leverer i sitt første statsbudsjett er svakere enn Solberg-regjeringens opplegg, mener SVs Kari Elisabeth Kaski. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Ekspertintervjuet: Dette kan batteriene gjøre for oss

Disse batteriene er produsert i Dongguan i Kina. Vi har imidlertid alle forutsetninger for å lage minst like gode batterier til konkurransedyktig pris i Norge, ifølge seniorforsker Fride Vullum-Bruer fra SINTEF. Foto: NTB/REUTERS/Bobby Yip

Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.

Ekspertintervjuet: – Vi har mer enn nok batterimaterialer

Luftfoto av et litiumsutvinningsanlegg i Atakama-ørkenen i Chile, drevet av selskapet Sociedad Química y Minera. Mange av verdens største litiumforekomster befinner seg i lite tilgjengelige deler av Sør-Amerika, og enkelte frykter at de kjente reservene vil tømmes før vi har fått nok batterier til det grønne skiftet. Energistrateg Kingsmill Bond tror imidlertid bekymringen er kraftig overdrevet. Foto: NTB / REUTERS / Ivan Alvarado

Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.

Alvor i ord fra Støre i Glasgow – men hvor er handlingen?

Statsmininister Jonas Gahr Støre hadde ikke mye nytt å bringe til torgs fra norsk side under klimatoppmøtet i Glasgow. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

Biden til Glasgow med (barbert) klimapakke i kofferten

USAs president Joe Biden har lenge forsøkt å få gjennom en stor infrastrukturpakke, med betydelig skjerping av klimapolitikken som et av elementene. Nå ser han ut til å lykkes delvis. (Foto: Adam Schultz, Det hvite hus)

USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke til 555 milliarder dollar, men uten planer om karbonprising. Les også om Danmarks sluttdato og Fox News’ Tucker Carlson som kjemper mot vindkraft.

Oljenæringens fremtid

Hvor stor bør oljenæringen være i fremtiden? Oljerigger i opplag på Hanøytangen utenfor Bergen. (Foto: Bjørnar Morønning / NTB)

Den norske oljenæringen bør om 20-30 år være minst mulig eller mindre enn i dag, mener et flertall i befolkningen. Men en betydelig andel vil beholde en stor oljenæring.

Alles øyne på Kina

Noe å klappe for? Kinas nye klimaplaner følger opp president Xi Jinpings uttalelser ord for ord. (Foto: Andy Wong/AP/NTB)

Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.

Tøffe tak på EU-toppmøtet: Polen spiller russisk rulett med EU

Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki fikk mye oppmerksomhet på EUs toppmøte. Foto: EU

Polen vil barbere EU-kommisjonens ambisiøse klimapakke før behandlingen i realiteten har startet. I tillegg har den polske regjeringen utfordret EUs grunnpilar, nemlig at EUs lover trumfer nasjonal lovgivning.

Kina sår tvil om egne klimamål før COP26

Alvorlig trøbbel med energiforsyningen i Kina førte nylig til full stans og mørklegging av kinesiske fabrikker og hjem flere steder i landet. Denne uken sådde statsminister Li Keqiang tvil om landets klimamål ved å stresse behovet for en stabil og bedre energiforsyning. Kull dekker over halvparten av Kinas energibehov, skal verden nå klimamålene må kullet etter hvert fases ut. Her ser vi et kullkraftverk i Harbin i provinsen Heilongjiang. (REUTERS/Jason Lee.)

Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.

Klimapolitikkens menneskelige faktor – evner vi å få til mer samarbeid?

Både i det nasjonale, europeiske og globale: Det er umulig å løse klimakrisen uten mer samarbeid og tillit - mellom land og internt i land. Bildet er fra ukens sonderinger i Hurdal, der Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (delvis skjult) tar seg en matbit under sonderingene. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Uten tillit og samarbeid, mellom land og innen land, er det umulig å stoppe klimaendringene. Det gjelder i den globale storpolitikken, det gjelder når Europa møter energikrisen, og det gjelder for sondørene på Hurdalssjøen.

Ekspertintervjuet: Dette står på spill i Glasgow

Storbritannias statsminister Boris Johnson, her på vei til FNs generalforsamling i New York, for å mane til økt klimainnsats. Storbritannia er vertskap for årets klimaforhandlinger, COP26 i Glasgow. Foto: Stefan Rousseau / PA via AP / NTB

Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer seg. Boris Johnson prøver å dempe forventningene samtidig som han maner til økt innsats. Litt for mange sleper foreløpig med beina.

Støre får strømkrise i fanget

Ap-leder Jonas Gahr Støre skal sondere med SVs Audun Lysbakken og Sps Trygve Slagsvold Vedum. En av oppgavene blir å finne ut hva Sp egentlig vil i energipolitikken. (Foto: Berit Roald/NTB)

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Mot energikrise i Europa

Strømprisene i Europa er skyhøye. Dette er bildet onsdag ettermiddag denne uken. (Kilde: epexspot)

Europa opplever en truende energikrise. Ekstremt høye gasspriser driver opp kostnadene både til oppvarming og strøm. Putin lurer bak hjørnet. Svaret er mer fornybar energi, mener EUs klimasjef Frans Timmermans.

EU skal i høst avgjøre om atomkraft blir en del av det grønne skiftet

Fra en av de mange demonstrasjonene mot atomkraft i Europa. Her i Dannenberg i Tyskland. Foto: Gordon Welters / Greenpeace

Tyskland og Frankrike står på hver sin side i en bitter strid om atomkraft er en del av det grønne skiftet. EU-kommisjonen skal trolig konkludere i løpet av høsten.

EU-kommisjonen forsikrer at det grønne skiftet skal være sosialt rettferdig

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin årstale i Europaparlamentet FOTO: EU-kommisjonen

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.

Ekspertintervjuet: Fem mulige veier fremover

Climeworks’ direktefangstanlegg i Hinwil i Sveits kan suge CO2 direkte ut fra luften. Direktefangst og annen negativ utslippsteknologi må til i de to scenarioene i FNs klimapanels rapport som ender med minst utslipp og temperaturøkning. Selv om denne teknologien fungerer i dag, vil det kreve enorme investeringer for å skalere den opp så den kan monne tilstrekkelig i fremtiden. Foto: Climeworks

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.

Ny rapport: Utsleppa av klimagassar i vegtrafikken vil gå ned, men ikkje nok til å nå måla

Vegtrafikk står for over halvparten av tranportsektorens klimagassutslepp. I 2020 slapp personarbilar, varebilar, bussar og tunge lastebilar ut 8,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar i 2020. Foto: Lise Åserud / NTB

Vi vil vere avhengig av nye verkemiddel om vi skal klare å halvere utsleppa frå norsk vegtrafikk innan 2030, konkluderer forskarar i ny rapport. Innfasing av moms på elbilar vil forseinka omstillinga.

Ekspertintervjuet: – Alarmklokkene slår

Foto fra 15. juli 2021 av ødelagte hus langs Ahr-elven i landsbyen Schuld i Tyskland. Kraftige regnflommer kostet over 200 menneskeliv i Europa i sommer. Foto: AP / Michael Probst / NTB

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

– Mye ny vindkraft trengs hvis Norge og Norden skal nå klimamål

Fra byggingen av vindparken i Roan, Fosen i Trøndelag. Hvor mye mer vindkraft blir bygget i Norge og Norden mot 2050? (Foto: Ole Martin Wold, Statkraft. CC: by-nc-nd).

Norden kommer ikke utenom massiv utbygging av ny vindkraft hvis karbonnøytralitet skal nås innen 2050, ifølge ny scenariorapport fra Nordisk Energiforskning. I Norge forutsettes det ny vekst fra 2030.

Det er (minst) to elefanter i rommet

Det skjer for lite og snakkes for mye. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er ikke på høyde med utfordringene klimakrisen betyr, skriver Pål W. Lorentzen. Bildet er fra NRKs nylige folkemøte i Trondheim. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

Verden opplever en klimakrise og beveger seg raskt mot en klimakatastrofe. Årets norske valgkamp har en grunnleggende svakhet, skriver Pål W. Lorentzen.

Tyske bilprodusenter krever grønt stål

En arbeider ved ThyssenKrupps stålverk i Duisburg, Tyskland. Selskapet har ambisjoner om utslippsfri produksjon innen 2050, men kundene er utålmodige. (Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/NTB)

Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!

Godt levert fra Jan Tore Sanner

Finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru la frem forslag om endringer i oljeskatten tirsdag ettermiddag. (Foto: Fredrik Hagen / NTB)

Innstrammingen i oljeskatten betyr at selskapene må ta mer av risikoen ved utbygginger. Statens klimarisiko dempes.

Olje og havvind: optimal miks på sikt?

Hva om staten auksjonerer ut halvannen gigawatt havvind årlig, spør artikkelforfatterne. Bilde fra Equinors Dudgeon Offshore Wind Farm vindmølleanlegg utenfor England (Foto: Jan Arne Wold, Equinor).

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Klimalederen: Skalaen på omstillingen som venter er enorm

Det må bygges enorme volum vind- og solenergi i tiårene vi har foran oss. Uten massiv utbygging av fornybar energi over hele verden, vil det være umulig å komme til nullutslipp.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.

Danmark inviterer Noreg til å setje sluttdato

Når verdas statsleiarar dregt til klimatoppmøte i Glasgow i november, vil Danmarks statsminister Mette Frederiksen invitere land som Norge til å sette sluttdato for eigen oljeproduksjon. Foto: RITZAU SCANPIX/REUTERS/NTB

Eit dansk-leia initiativ vil få oljeland til å setje sluttdato. Les også: Kolsvart omstart etter pandemien, Wales satsar på småskala kjernekraft og Mærsk bygger skip som kan gå med grøn metanol.

Tyskland vil skape ny klimaallianse mellom EU, USA – og Kina

Finansminister og kanslerkandidat Olaf Scholz (SPD) på talerstolen i Forbundsdagen i Berlin 25. august, med kansler Angela Merkel som tilhører. (Foto: Michele Tantussi/Reuters/NTB).

De store utslippslandene bør gå sammen i en “klimaklubb” med felles CO2-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.

Ekspertintervjuet: Derfor er Klimapanelet så bastante nå

Innbyggere i byen Kurume i Japan vasser gjennom flomvann den 14. august i år. Slike kraftige regnskyll blir enda kraftigere med global oppvarming, forklarer professor Asgeir Sorteberg. – Nedbøren avhenger av hvor mye vann som fordamper. Og intensiteten i nedbøren avhenger av hvor mye vann atmosfæren kan holde på før vanndråpene formes, sier han. Foto: Kyodo News via AP / NTB

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

#Klimaogfinans: Advarer om økende klimarisiko i forsikring

Slik så det ut i tyske Ahrweiler etter flommen i juli. Er forsikringsbransjen godt nok forberedt på klimarisiko? (Foto: Thomas Frey/dpa via AP/NTB).

Forsikringsbransjen ignorerer risikoen klimaendringene utgjør, og setter med det selve sin eksistens på spill, advarer ny rapport. Også om: Strengere klimakrav får følger for skipsfarten – og gir Norge store muligheter, ifølge analytiker.

EUs skjerpede klimapolitikk vil gi skipsfarten økte kostnader og drive opp tempoet i klimaomstillingen

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

Klimarapporten: Naturlige buffere blir mindre effektive

Figuren viser fem scenarier– også kalt sosioøkonomiske utviklingsbaner, eller shared socioeconomic pathways (SSP) på engelsk – og hvordan CO2-opptaket på land og til havs endres med stigende CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Selv om opptaket stiger noe i absolutte tall, ser vi at andelen CO2 som tas opp i scenariene med høye utslipp er betydelig lavere. CO2 som ender i atmosfæren bidrar til økt oppvarming. Dermed vil ett tonn som slippes ut i høytutslippsscenariene bidra til mer oppvarming enn ett tonn i et lavutslipsscenario. Illustrasjon: IPCC

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

Styrtregn, flommer, tørke, skogbranner – hvor mye skyldes klimaendringene?

Hvor mye av ekstremværet i sommer kan knyttes til klimaendringer? Det er store skader etter flommene i Tyskland og dyrt å rydde opp. Bildet er fra Kreuzberg i Rheinland-Pfalz, tatt den 26. juli 2021. (Foto: Thomas Frey/dpa/AP/NTB)

I hvilken grad kan ekstremværet i sommer kobles til klimaendringer? Noen svar kommer trolig fra FNs klimapanel mandag. Les også om nye investeringstall for fornybar energi, Costa Rica som vil forby oljeutvinning – og siste nytt fra Kinas kommunistparti.

EUs klimapakke: Hovedpunktene

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni under presentasjonen av klimapakken. (Foto: Claudio Centonze, EC Audiovisual Service)

EU-kommisjonen har lagt frem sin store klimapakke. Hovedpunkter: Styrket og utvidet kvotesystem, innføring av karbontoll, utfasing av bensin- og dieselbiler.

I 18 EU-land står sol og vind for mer enn 15 prosent av strøm-produksjonen

I 18 av 27 EU-land sto sol- og vindkraft for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen i 2022. Kilde: Ember

I 2010 var det kun i Danmark, Spania og Portugal at sol- og vindkraft sto for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen. I 2022 er det 18 land på listen.

Nye klimakrav til statseide selskaper – men hva med det offentlige selv?

Næringsminister Jan Christian Vestre har fått gjennom strengere klimakrav til statseide selskaper, men virksomheter i offentlig sektor henger etter, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)

Selskaper staten eier, må heretter bidra til at vi når klima- og bærekraftsmål. Men samme krav stilles ikke til statlige og kommunale virksomheter, som ofte ligger etter. Det holder ikke, skriver Rasmus Reinvang.

Klimapanelet: Det må handles nå – dypt, raskt og varig

Skogbranner, flommer, tørke - eksempler på følger av klimaendringer som vil forverres uten raske utslippskutt. Mannen i midten fikk hjemmet sitt og båten i Louisiana i USA ødelagt av orkanen Ida i 2021 (Foto: Noah Berger, John Locher, Jorge Saenz/AP/NTB).

Det hviler et tungt ansvar på 2020-tallets beslutningstakere: Jo mer temperaturen øker, desto verre konsekvenser. Dype utslippskutt og tilpasning – alt må gjøres raskt, samtidig og effektivt.

Invertapro er årets SPiR-prisvinner

På bildet står fra venstre prisutdelerne Rune Indrøy (Eviny), Andre Gill (PwC) og Alexander Solstad Ringheim (Invertapro) Foto: Øystein Haara / Varmere Våtere Villere

Når larvene til selskapet Invertapro fra Voss har spist seg feite og store på matavfall, tørkes de og blir til gjort om til bærekraftig dyrefôr og gjødsel. Nå har Invertapro vunnet SPiR-prisen for 2023.

Europa skriker etter sjeldne jordarter

Prøver av sterkt ettertraktede sjeldne jordarter: Cerium, bastnäsitt, neodym og lantan, utvunnet i Mountain Pass, California. Bastnäsitt er en kilde til utvinning av cerium og andre sjeldne jordarter. (Foto: David Becker/Reuters/NTB)

EU ser tilgangen på sjeldne jordarter som kritisk for grønn omstilling og teknologiutvikling i Europa. Men hva er sjeldne jordarter, og hvor sjeldne er de egentlig? Vi spør SINTEF-forsker Arne Petter Ratvik.

Matsvinn er klimabombe

20 tonn med matavfall fra San Francisco dumpes i et komposteringsanlegg i nær Vernalis i California i november 2022. Mer bruk av kompostering kan kutte utslipp fra matsvinn. (Foto: Brittany Hosea-Small/Reuters/NTB).

Studie avdekker gigantiske utslipp fra svinn når hele matsystemet granskes. Også om Sunaks grønne løfter, EUs jakt på råmaterialer, treplanting mot sandstormer og – litt – klimafinans til utviklingsland.

EU skal lagre 50 millioner tonn CO2 i året innen 2030

Kommisjonens visepresident Frans Timmermans og kommissær Thierry Breton presenterte industriplanen. Foto: EU-kommisjonens mediaavdeling

EU-kommisjonen foreslår nye ambisiøse mål for CO2-fangst og -lagring (CCS) i EU. Målet er å styrke satsingen på CCS.

EUs kraftmarkeds­reform: EØS-relevant fra ende til annen

EUs kraftmarkedsreform er EØS-relevant. Sp er mot å mot å gi "makt over norsk energipolitikk til EU", heter det i forslaget til landsmøtet. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum får flere vanskelige saker å snakke om. (Foto: Alf Simensen / NTB)

På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

EU: Liten og kvikk reform skal redde forbrukerne fra prissjokk på strøm

EUs energikommissær Kadri Simson presenterte markedsreform for elektrisitet. Foto: EU-kommisjonens mediaservice.

EU-kommisjonen foreslår en mindre reform av strømmarkedet fordi de ønsker tiltakene klare før neste vinter. Målet er at forbrukerne skal kunne velge mer fastpris og lange kontrakter og dermed unngå de verste prishoppene på strøm.

Går lufta ut av kraftopposisjonen?

Hvordan vil den norske kraftopposisjonen ta i mot EUs reformforslag? Her Lars Haltbrekken (SV), Bjørnar Moxnes (R) og Gerd-Liv Valla fra den "alternative" energikommisjonen utenfor Stortinget i september 2022. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

EUs kraftmarkedsreform skal skåne forbrukerne. Men i reformen ligger det også elementer som mange norske velgere ikke nødvendigvis er like fornøyd med, skriver Anne Therese Gullberg.

– Vi trenger bedre diskusjoner om hvordan det grønne skiftet og menneske­rettigheter forenes

– Vårt handlingsrom for å iverksette tiltak som ivaretar menneskerettigheter blir mindre og mindre etter hvert som klimakrisen krever mer og mer resolutte utslippskutt, sier direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad.