Norge og de andre EØS-landene mener EU må bli tøffere mot bilindustrien

Norge og de to andre EØS-EFTA-landene vil ha EU med på at alle nye personbiler og små lastebiler skal være utslippsfrie fra 2030,. Kommisjonen har foreslått 2035. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Norge, Island og Liechtenstein ber EU vedta at alle nye personbiler og små lastebiler skal være utslippsfrie alt i 2030. I en felles henvendelse til EU skriver de tre landene at det haster med å dekarbonisere bilparken.

Ekspertintervjuet: En perfekt storm i gassmarkedet

Her ved mottaksanlegget i Lubmin i Tyskland skal gass fra Nord Stream 2-rørledningen forsyne Europa med russisk gass og muligens dempe de høye gassprisene. Men foreløpig har tyske styresmakter satt en stopper for åpningen av rørledningen. Foto: NTB / Stefan Sauer / dpa via AP

– Nærmest alt som kunne få gassprisene til å gå opp skjedde omtrent samtidig, sier gassanalytiker Sindre Knutsson fra Rystad Energy. Det har fått konsekvenser også for Norge.

Stadig fleire land med tosifra elbilandel i 2021

MEST POPULÆR I 2021: Tesla Model 3 var den mest selde elbilen i dei tre største bilmarknadane i Europa: Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Foto: Tesla

Elbilsalet over heile Nord-Europa opplevde solid vekst i fjor. I dei to største marknadene, Tyskland og Storbritannia, blei det i 2021 selt nesten ein kvart million fleire elbilar enn året før.

Vi må forberede energisystemet på elektrifiserings­bølgen

Statkrafts fjernvarmeanlegg i Trondheim varmer vannet med forbrenning av restavfall. Hva blir konsekvensene for energisystemet når Europas varmesektor skal elektrifiseres? (Foto: Gorm Kallestad / NTB)

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Sterk skepsis blant EU-land for å utvide kvotesystemet til bygg og biler

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, Spanias miljøminister Teresa Ribera Rodrigues og den franske miljøministeren Barbara Pompili. Foto: EU media.

– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.

SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO2-kompensasjon

Hydro er blant de bedriftene som er opptatt av å bevare CO2-kompensasjonsordningen. Foto: Hydro

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

Kan byene bli solkraftverk?

Flere universitet profilerer seg nå for det grønne skiftet. Cyprus International University har utviklet campus til å bli et fornybar energi-laboratorium, og studenttallet øker. Engineering-fakultetets nybygg (2019) er energiselvforsynt med solfasader og naturlig ventilasjon (sorte «solar chimneys» på taket). Arkitekt: Saffet Kaya design Ltd, London. Energisystem design: Harald N. Røstvik. (Foto: Privat/HNR.)

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Klimaendringene – en fjern trussel?

Bad Neuenahr-Ahrweiler i Rheinland-Pfalz, Tyskland noen dager etter flomkatastrofen i juli 2021. Klimaendringene gjorde styrtregnet som ledet til katastrofen, mer sannsynlig, ifølge en forskergruppe. (Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/NTB).

Et stort flertall av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig trussel – generelt sett. Langt færre opplever klimaendringene som en personlig trussel.

Ekspertintervjuet: Slik virker kraftmarkedet

Høyspentledning på den såkalte Vinstralinja i Lillomarka i Nittedal. Kraftledningen går fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Oslo. Foto: Paul Kleiven / NTB

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

Klimalederen: Gassprisene gir strømsjokk – og dyrere mat

Yaras toppsjef Svein Tore Holsether advarer mot at avlingene rundt om i verden kan bli lavere på grunn av de høye gjødselprisene. Gassprisene er årsaken til at gjødselen nå er så dyr. Bildet er tatt i forbindelse med presentasjonen av det utslippsfrie skipet Yara Birkeland nylig. (Foto: Torstein Bøe/NTB)

Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.

Ekspertintervjuet: Hvor klimavennlig er vareleveringen?

Nye varebiler som er ankommet Drammen havn. Stadig flere av disse er elektriske, men elektrifisering løser ikke alle problemene økt varehandel medfører. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Vi handler på nett som aldri før, men hva er klimaeffekten av alle bilene som kjører pakker rundt til oss? Og hvordan kan vi løse vareleveringen på en måte som gir mindre utslipp og bedre bymiljø?

EUs fjerde energipakke skaper ny Acer-strid for regjeringen

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har ingen hast med å legge den fjerde energipakken frem for Stortinget. Foto: Arbeiderpartiet

EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.

Oljeprofitt til klimatiltak! Spenstig forslag fra næringslivstopper

Oljefondet 2.0: Radikalt forslag fra tre eks-direktører. Fra venstre: Harald Norvik (foto: Olav S. Tange, Norsk olje og gass, CC:by-sa), Auke Lont (foto: Statnett) og Peter Mellbye (foto: Statkraft).

Superprofitten fra olje og gass bør inn på et klimafond som kan «do good» i verden, mener næringslivstoppene Peter Mellbye, Auke Lont og Harald Norvik. Dette er en god idé – den har «størrelsen» klimatrusselen krever.

Glasgow-pakten: Dette kom ut av klimatoppmøtet

Alok Sharma, den britiske presidenten for klimatoppmøtet, under det avsluttende plenumsmøtet 13. november. (Foto: Alberto Pezzali/AP/NTB)

Erkjennelse av behov for raske utslippskutt, «nedfasing» av kull, samarbeid mellom Kina og USA, enighet om kvotesystem. Dette er noe av det viktigste som ble oppnådd i Glasgow.

Danmark i spissen for allianse som vil stenge oljekranene

Danmarks klima- og energiminister Dan Jørgensen stiller seg i spissen for en global allianse mot oljeutvinning. (Foto: Ulrik Jantzen)

Hovedfokus til nå har vært på utfasing av kullproduksjon – nå står olje og gass (O&G) for tur, skriver Svein Tveitdal. Danmarks klima- og energiminister sier at Norge bør sette sluttdato.

Vedums statsbudsjett: Hva må SV ha nå?

Klimapolitikken Trygve Slagsvold Vedum leverer i sitt første statsbudsjett er svakere enn Solberg-regjeringens opplegg, mener SVs Kari Elisabeth Kaski. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Ekspertintervjuet: Dette kan batteriene gjøre for oss

Disse batteriene er produsert i Dongguan i Kina. Vi har imidlertid alle forutsetninger for å lage minst like gode batterier til konkurransedyktig pris i Norge, ifølge seniorforsker Fride Vullum-Bruer fra SINTEF. Foto: NTB/REUTERS/Bobby Yip

Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.

Ekspertintervjuet: – Vi har mer enn nok batterimaterialer

Luftfoto av et litiumsutvinningsanlegg i Atakama-ørkenen i Chile, drevet av selskapet Sociedad Química y Minera. Mange av verdens største litiumforekomster befinner seg i lite tilgjengelige deler av Sør-Amerika, og enkelte frykter at de kjente reservene vil tømmes før vi har fått nok batterier til det grønne skiftet. Energistrateg Kingsmill Bond tror imidlertid bekymringen er kraftig overdrevet. Foto: NTB / REUTERS / Ivan Alvarado

Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.

Alvor i ord fra Støre i Glasgow – men hvor er handlingen?

Statsmininister Jonas Gahr Støre hadde ikke mye nytt å bringe til torgs fra norsk side under klimatoppmøtet i Glasgow. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

Biden til Glasgow med (barbert) klimapakke i kofferten

USAs president Joe Biden har lenge forsøkt å få gjennom en stor infrastrukturpakke, med betydelig skjerping av klimapolitikken som et av elementene. Nå ser han ut til å lykkes delvis. (Foto: Adam Schultz, Det hvite hus)

USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke til 555 milliarder dollar, men uten planer om karbonprising. Les også om Danmarks sluttdato og Fox News’ Tucker Carlson som kjemper mot vindkraft.

Oljenæringens fremtid

Hvor stor bør oljenæringen være i fremtiden? Oljerigger i opplag på Hanøytangen utenfor Bergen. (Foto: Bjørnar Morønning / NTB)

Den norske oljenæringen bør om 20-30 år være minst mulig eller mindre enn i dag, mener et flertall i befolkningen. Men en betydelig andel vil beholde en stor oljenæring.

Alles øyne på Kina

Noe å klappe for? Kinas nye klimaplaner følger opp president Xi Jinpings uttalelser ord for ord. (Foto: Andy Wong/AP/NTB)

Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.

Tøffe tak på EU-toppmøtet: Polen spiller russisk rulett med EU

Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki fikk mye oppmerksomhet på EUs toppmøte. Foto: EU

Polen vil barbere EU-kommisjonens ambisiøse klimapakke før behandlingen i realiteten har startet. I tillegg har den polske regjeringen utfordret EUs grunnpilar, nemlig at EUs lover trumfer nasjonal lovgivning.

Kina sår tvil om egne klimamål før COP26

Alvorlig trøbbel med energiforsyningen i Kina førte nylig til full stans og mørklegging av kinesiske fabrikker og hjem flere steder i landet. Denne uken sådde statsminister Li Keqiang tvil om landets klimamål ved å stresse behovet for en stabil og bedre energiforsyning. Kull dekker over halvparten av Kinas energibehov, skal verden nå klimamålene må kullet etter hvert fases ut. Her ser vi et kullkraftverk i Harbin i provinsen Heilongjiang. (REUTERS/Jason Lee.)

Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.

Klimapolitikkens menneskelige faktor – evner vi å få til mer samarbeid?

Både i det nasjonale, europeiske og globale: Det er umulig å løse klimakrisen uten mer samarbeid og tillit - mellom land og internt i land. Bildet er fra ukens sonderinger i Hurdal, der Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (delvis skjult) tar seg en matbit under sonderingene. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Uten tillit og samarbeid, mellom land og innen land, er det umulig å stoppe klimaendringene. Det gjelder i den globale storpolitikken, det gjelder når Europa møter energikrisen, og det gjelder for sondørene på Hurdalssjøen.

Ekspertintervjuet: Dette står på spill i Glasgow

Storbritannias statsminister Boris Johnson, her på vei til FNs generalforsamling i New York, for å mane til økt klimainnsats. Storbritannia er vertskap for årets klimaforhandlinger, COP26 i Glasgow. Foto: Stefan Rousseau / PA via AP / NTB

Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer seg. Boris Johnson prøver å dempe forventningene samtidig som han maner til økt innsats. Litt for mange sleper foreløpig med beina.

Støre får strømkrise i fanget

Ap-leder Jonas Gahr Støre skal sondere med SVs Audun Lysbakken og Sps Trygve Slagsvold Vedum. En av oppgavene blir å finne ut hva Sp egentlig vil i energipolitikken. (Foto: Berit Roald/NTB)

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Nupi: Norge er for dårlig samordnet i arbeidet med EUs klimapolitikk

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i møte med EU i Brussel. Foto: UD

EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.

Mot energikrise i Europa

Strømprisene i Europa er skyhøye. Dette er bildet onsdag ettermiddag denne uken. (Kilde: epexspot)

Europa opplever en truende energikrise. Ekstremt høye gasspriser driver opp kostnadene både til oppvarming og strøm. Putin lurer bak hjørnet. Svaret er mer fornybar energi, mener EUs klimasjef Frans Timmermans.

EU skal i høst avgjøre om atomkraft blir en del av det grønne skiftet

Fra en av de mange demonstrasjonene mot atomkraft i Europa. Her i Dannenberg, Foto: Gordon Welters / Greenpeace

Tyskland og Frankrike står på hver sin side i en bitter strid om atomkraft er en del av det grønne skiftet. EU-kommisjonen skal trolig konkludere i løpet av høsten.

EU-kommisjonen forsikrer at det grønne skiftet skal være sosialt rettferdig

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder sin årstale i Europaparlamentet FOTO: EU-kommisjonen

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.

Ekspertintervjuet: Fem mulige veier fremover

Climeworks’ direktefangstanlegg i Hinwil i Sveits kan suge CO2 direkte ut fra luften. Direktefangst og annen negativ utslippsteknologi må til i de to scenarioene i FNs klimapanels rapport som ender med minst utslipp og temperaturøkning. Selv om denne teknologien fungerer i dag, vil det kreve enorme investeringer for å skalere den opp så den kan monne tilstrekkelig i fremtiden. Foto: Climeworks

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.

Ny rapport: Utsleppa av klimagassar i vegtrafikken vil gå ned, men ikkje nok til å nå måla

Vegtrafikk står for over halvparten av tranportsektorens klimagassutslepp. I 2020 slapp personarbilar, varebilar, bussar og tunge lastebilar ut 8,7 millionar tonn CO2-ekvivalentar i 2020. Foto: Lise Åserud / NTB

Vi vil vere avhengig av nye verkemiddel om vi skal klare å halvere utsleppa frå norsk vegtrafikk innan 2030, konkluderer forskarar i ny rapport. Innfasing av moms på elbilar vil forseinka omstillinga.

Ekspertintervjuet: – Alarmklokkene slår

Foto fra 15. juli 2021 av ødelagte hus langs Ahr-elven i landsbyen Schuld i Tyskland. Kraftige regnflommer kostet over 200 menneskeliv i Europa i sommer. Foto: AP / Michael Probst / NTB

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

Dømt til å bli klimakansler

Armin Laschet (CDU, til v.) og Olaf Scholz (SPD) kjemper om å bli Tysklands neste forbundskansler, med Scholz i teten i målingene. Her er de under et besøk i flomrammede Vichtbach 3. august. (Foto: Marius Becker, DPA via AP/NTB)

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for «Fit for 55»-pakken i EU-systemet.

Hva gjør de rødgrønne med monster-motorveiene?

Naturvernforbundet har samlet eksempler på hvordan motorveiutbyggingen nå tar for seg av areal. Bildet er fra E39 ved Mandal. (Foto: Espen Mills)

Monster-motorveiene som nå bygges, blir historiske monumenter over store naturinngrep og manglende respekt for dyrket mark. Hva gjør neste regjering?

– Mye ny vindkraft trengs hvis Norge og Norden skal nå klimamål

Fra byggingen av vindparken i Roan, Fosen i Trøndelag. Hvor mye mer vindkraft blir bygget i Norge og Norden mot 2050? (Foto: Ole Martin Wold, Statkraft. CC: by-nc-nd).

Norden kommer ikke utenom massiv utbygging av ny vindkraft hvis karbonnøytralitet skal nås innen 2050, ifølge ny scenariorapport fra Nordisk Energiforskning. I Norge forutsettes det ny vekst fra 2030.

Det er (minst) to elefanter i rommet

Det skjer for lite og snakkes for mye. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er ikke på høyde med utfordringene klimakrisen betyr, skriver Pål W. Lorentzen. Bildet er fra NRKs nylige folkemøte i Trondheim. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

Verden opplever en klimakrise og beveger seg raskt mot en klimakatastrofe. Årets norske valgkamp har en grunnleggende svakhet, skriver Pål W. Lorentzen.

Tyske bilprodusenter krever grønt stål

En arbeider ved ThyssenKrupps stålverk i Duisburg, Tyskland. Selskapet har ambisjoner om utslippsfri produksjon innen 2050, men kundene er utålmodige. (Foto: Wolfgang Rattay/Reuters/NTB)

Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!

Godt levert fra Jan Tore Sanner

Finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru la frem forslag om endringer i oljeskatten tirsdag ettermiddag. (Foto: Fredrik Hagen / NTB)

Innstrammingen i oljeskatten betyr at selskapene må ta mer av risikoen ved utbygginger. Statens klimarisiko dempes.

Olje og havvind: optimal miks på sikt?

Hva om staten auksjonerer ut halvannen gigawatt havvind årlig, spør artikkelforfatterne. Bilde fra Equinors Dudgeon Offshore Wind Farm vindmølleanlegg utenfor England (Foto: Jan Arne Wold, Equinor).

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Klimalederen: Skalaen på omstillingen som venter er enorm

Det må bygges enorme volum vind- og solenergi i tiårene vi har foran oss. Uten massiv utbygging av fornybar energi over hele verden, vil det være umulig å komme til nullutslipp.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.

Danmark inviterer Noreg til å setje sluttdato

Når verdas statsleiarar dregt til klimatoppmøte i Glasgow i november, vil Danmarks statsminister Mette Frederiksen invitere land som Norge til å sette sluttdato for eigen oljeproduksjon. Foto: RITZAU SCANPIX/REUTERS/NTB

Eit dansk-leia initiativ vil få oljeland til å setje sluttdato. Les også: Kolsvart omstart etter pandemien, Wales satsar på småskala kjernekraft og Mærsk bygger skip som kan gå med grøn metanol.

Tyskland vil skape ny klimaallianse mellom EU, USA – og Kina

Finansminister og kanslerkandidat Olaf Scholz (SPD) på talerstolen i Forbundsdagen i Berlin 25. august, med kansler Angela Merkel som tilhører. (Foto: Michele Tantussi/Reuters/NTB).

De store utslippslandene bør gå sammen i en «klimaklubb» med felles CO2-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.

Ekspertintervjuet: Derfor er Klimapanelet så bastante nå

Innbyggere i byen Kurume i Japan vasser gjennom flomvann den 14. august i år. Slike kraftige regnskyll blir enda kraftigere med global oppvarming, forklarer professor Asgeir Sorteberg. – Nedbøren avhenger av hvor mye vann som fordamper. Og intensiteten i nedbøren avhenger av hvor mye vann atmosfæren kan holde på før vanndråpene formes, sier han. Foto: Kyodo News via AP / NTB

FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.

#Klimaogfinans: Advarer om økende klimarisiko i forsikring

Slik så det ut i tyske Ahrweiler etter flommen i juli. Er forsikringsbransjen godt nok forberedt på klimarisiko? (Foto: Thomas Frey/dpa via AP/NTB).

Forsikringsbransjen ignorerer risikoen klimaendringene utgjør, og setter med det selve sin eksistens på spill, advarer ny rapport. Også om: Strengere klimakrav får følger for skipsfarten – og gir Norge store muligheter, ifølge analytiker.

EUs skjerpede klimapolitikk vil gi skipsfarten økte kostnader og drive opp tempoet i klimaomstillingen

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

Klimarapporten: Naturlige buffere blir mindre effektive

Figuren viser fem scenarier– også kalt sosioøkonomiske utviklingsbaner, eller shared socioeconomic pathways (SSP) på engelsk – og hvordan CO2-opptaket på land og til havs endres med stigende CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Selv om opptaket stiger noe i absolutte tall, ser vi at andelen CO2 som tas opp i scenariene med høye utslipp er betydelig lavere. CO2 som ender i atmosfæren bidrar til økt oppvarming. Dermed vil ett tonn som slippes ut i høytutslippsscenariene bidra til mer oppvarming enn ett tonn i et lavutslipsscenario. Illustrasjon: IPCC

Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.

Styrtregn, flommer, tørke, skogbranner – hvor mye skyldes klimaendringene?

Hvor mye av ekstremværet i sommer kan knyttes til klimaendringer? Det er store skader etter flommene i Tyskland og dyrt å rydde opp. Bildet er fra Kreuzberg i Rheinland-Pfalz, tatt den 26. juli 2021. (Foto: Thomas Frey/dpa/AP/NTB)

I hvilken grad kan ekstremværet i sommer kobles til klimaendringer? Noen svar kommer trolig fra FNs klimapanel mandag. Les også om nye investeringstall for fornybar energi, Costa Rica som vil forby oljeutvinning – og siste nytt fra Kinas kommunistparti.

EUs klimapakke: Hovedpunktene

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni under presentasjonen av klimapakken. (Foto: Claudio Centonze, EC Audiovisual Service)

EU-kommisjonen har lagt frem sin store klimapakke. Hovedpunkter: Styrket og utvidet kvotesystem, innføring av karbontoll, utfasing av bensin- og dieselbiler.

Energikrisen er en gasskrise – gassen var visst hverken pålitelig eller rimelig

Russlands president Vladimir Putin bruker gassen som et redskap i striden om Ukraina, mener IEAs Fatih Birol og Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg. (Foto: Sergei Savostyanov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?

Solceller på nye hustak blir den nye normalen i Tyskland

SOL PÅ TAK - DEN NYE NORMALEN: Tyskland har mål om 200 GW i installert kapasitet innan 2030 – ein dobling av den førre regjeringas mål. Eit vik grep er å gjere solceller på nye hustak til ein norm. Frank May / NTB

Tyskland med ny politikk som skal få fart på satsinga på sol, vind og hydrogen. Les også: To klimasøksmål mot Boris Johnson på ei veke.

#Klimaogfinans: Investorgruppe maner EU til å ikke stemple gassen som «grønn»

EUs gass-politikk er av stor betydning for Norge, Norge er den nest største leverandøren av gass til EU-landene, etter Russland. Her fra Equinor på Fornebu. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.)

Gassen må ekskluderes fra EUs taksonomi, mener 370 institusjonelle investorer. Og: analyse av klimarisiko blir viktigere også i kraftsektoren. Canadas banktilsyn mener bankene trenger større kapitalbuffer for klimarisiko. Banker tjente mer på gebyrer for grønn gjeld enn på fossil finansiering i 2021.

#Klimarisiko: Strammere klimapolitikk endrer kraftmarkedet

- Lav kraftpris er lavere enn før, mens høy kraftpris er høyere. Spennet har rett og slett blitt større, sier Torill Christensen i kraftselskapet Eviny Fornybar AS. (Bilde fra Gjestad trafostasjon og høyspentledninger i Jessheim. Foto: Marius Helge Larsen / NTB.)

– På samme måte som vi må bli vant til hyppigere ekstremværhendelser, må vi i klimaomstillingens tid venne oss til hyppigere episoder med ekstreme strømpriser, sier analysesjef Tord Reier Lilleholt i Volue Insight.

Ekspertintervjuet: Klimakrisen er en del av naturkrisen

Avskoging i Matto Grosso i Vest-Brasil. – Vi oppfører oss som om areal er en ubegrenset ressurs. Det er det ikke, sier klimaforsker Siri Vatsø Haugum. Foto: NTB/REUTERS/Paulo Whitaker

Vi kan ikke løse klimakrisen først og så ordne alt det andre med naturen etterpå, advarer klimaforsker Siri Vatsø Haugum.

Energikrisen: Løsningen er at det grønne skiftet går (mye) fortere

Ifølge Trygve Slagsvold Vedum er Sylvi Listhaug "utenlandskablenes mor". Farskapet tilhører Sp-statsrådene i Stoltenberg-regjeringen som gjorde avtalene om å bygge dem. Bildet er fra valgkampen i fjor høst. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

La superprofitten gå til folket med et nytt Kraftfond

Fosser lagt i rør, her fra kraftverket Nore 1 i Nore og Uvdal kommune, gir penger på bok. Del dem ut igjen til folket, foreslår artikkelforfatteren. (Foto: Lise Åserud, NTB)

Den norske vannkraften har tjent nasjonen godt, men dagens superprofitt opprører folk – forståelig nok. Vi kan løse problemet ved å sende penger tilbake til alle innbyggere i landet fra et nytt fond: Det Norske Kraftfond, skriver Anders Karlberg.

Frankrike skal samle et dypt splittet EU om en klimapolitikk som vil svi

Kommisjonens president Ursula von der Leyen og Frankrikes president Emmanuel Macron markerte det franske formannskapet i Paris. Foto:: Thomas Padilla/EU Audiovisual Service

Den franske presidenten Emmanuel Macron skal lede EUs arbeid det neste halvåret. Det franske EU-formannskapet får store klimautfordringer i en union som er midt inne i en energikrise.

Industriens vei til nullutslipp: Kan kutte to millioner tonn i året

Håvard Moe, teknologidirektør i Elkem og styreleder for Prosess21. Foto: Elkem

PODKAST: – Vi kan kutte klimagassutslippene fra industrien i Norge med to millioner tonn hvert år fremover. Spørsmålet er om det er vilje til å ta kostnadene og putte på nødvendige ressurser, sier teknologidirektør i Elkem og styreleder for Prosess21, Håvard Moe.

Det drar seg til for Biden

President Joe Biden flankert av de republikanske senatorene Rob Portman og Susan Collins og Bidens partifelle, senator Joe Manchin (bak til høyre). Manchin holder nøkkelen til om Bidens klimapolitikk vil lykkes. Men han må overtales ganske raskt. Foto: NTB / AP Photo / Jacquelyn Martin

Joe Biden er i klimaskvis igjen. Les også blant annet om foreløpige temperaturdata for 2021 og om gasselskaper som gamblet på synkende priser.

EU sier gassen kan bli «grønn» – men bare med teknologi som ikke finnes i dag

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen åpner for at atomkraft og gass er bærekraftig, men høster storm for kriteriene. Foto: EU

Dagens gasskraftverk kan ikke oppnå så lave utslipp at de blir stemplet som grønne av EU-kommisjonen. Ny teknologi som karbonfangst eller innblanding av hydrogen eller biogass, er nødvendig for at EU skal erklære gassen som grønn.

Strømkrisen: Hva er neste trekk fra Støre?

Statsminister Jonas Gahr Støre har holdt sin første nyttårstale. Den skyhøye strømprisen vil ganske sikkert prege den politiske agendaen utover vinteren. (Foto: Torstein Bøe / NTB)

Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.