EU-kommisjonen får det trolig som den vil: Gass og atomkraft blir en del av den såkalte taksonomien. Men et endelig vedtak kan havne i retten.
EU «overhaler» klimapolitikken: Her er oversikten over de viktigste sakene som skal avgjøres til høsten
EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.
Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk
– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.
Oppdatert varsel for sommeren 2022
Gjennomsnitt av modellsimuleringer gir opptil én grad varmere enn normalt i det meste av Norge i juli, og noe varmere lengst i nord.
Hele folket på studiesirkel: Klimautvalget 2050 inviterer til bred debatt
Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.
Den utslippstunge arven fra Jens Stoltenberg og Erna Solberg
Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.
Ekspertintervjuet: Grøn ekstremisme
Klima- og miljøsaka kan radikalisera enkeltpersonar, seier PST. Kor bekymra skal me vera? Me spør ekstremismeekspert Øyvind Strømmen.
Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?
PODKAST: – De fleste følelser kan være en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling.
Norges klimagassutslipp nær uendret i 2021
Utslippene falt med 0,3 prosent i 2021 sammenlignet med koronaåret 2020. Se hvor mye regjeringen har igjen å kutte for å klare klimamålet for 2030.
Justert oljepolitikk nødvendig for å få Norge på grønt spor
Oljenæringen kan ikke få definere sine egne rammevilkår – slik det skjedde da oljeskattepakken ble tvunget igjennom i 2020. Les også om EU-ledernes strev for å oppnå enighet og om tall som viser at Kinas klimagassutslipp har falt tre kvartaler på rad.
EUs miljøbyrå roper varsko: Utslippene i transportsektoren må ned
Veitransporten i EU må skifte gir om klimamålene i EU skal nås. Det slår EUs miljøbyrå (EEA) fast i en ny dramatisk rapport.
Et fungerende kraftmarked er viktig for industrien
Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.
Vi trenger klimamål uten smutthull
Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.
Bra med mål om 30 GW havvind – men (fortsatt) uklart hvem som skal betale
Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.
Ekspertintervjuet: Potensialet kan være større
Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.
Ekspertintervjuet: Mye energi å spare i gamle bygninger
NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.
Ekspertintervjuet: Ikke bekymret for kraftproduksjonen
Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.
Ekspertintervjuet: Vi må snakke mer om energieffektivisering
Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.
Klimanøytral eller grønnvasket?
PODKAST: – Altfor mange selskaper kaller seg klimanøytrale uten at de reelt er det, mener Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero.
Helomvending i norsk klimapolitikk?
Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.
EUs taksonomi kommer hjem til oss med boliglånene
Når bankene snart må rapportere på hvor stor andel av utlånene som er grønne, er boliglånskundene viktige. Flere lån til energieffektivisering øker den grønne andelen. Slik blir folk flest en del av EUs taksonomi.
Her skal utslippene kuttes med 4,3 millioner tonn
12,1 millioner av Norges totale utslipp på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 kom fra 31 industrianlegg. Ved drøyt halvparten av anleggene planlegges utslippskutt innen 2030.
EUs taksonomi – er norske aktører klare?
EUs taksonomi får bred støtte i norsk finansnæring. De nye bærekraftreglene skaper likevel hodebry for mange, og enkelte frykter en taksonomiboble, skriver forskere fra prosjektet PLATON.
Grunnrente til folket, men hvordan?
Vi foreslår at staten etter hvert går over til en type strømstøtte som utbetales uavhengig av den enkeltes forbruk, skriver Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.
Norge blir frakjørt i det grønne industrikappløpet
Hydrogen, havvind og batterier – med dagens rammevilkår og myndighetenes uklare ambisjonsnivå stiller vi langt bak våre naboland, skriver Steffen Syvertsen i Agder Energi.
Forsinket omstilling kan gi «rustbelte» langs kysten
Norge trenger en aktiv industripolitikk som demper oljeaktiviteten og setter fart på grønn industri, skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Ekspertintervjuet: – Ut av oljen innen 2034
Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.
Klimasøksmål fra Sveits kan bli historisk
Eldre kvinner i Sveits har klagd staten inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. De mener Sveits gjør for lite for å bremse klimakrisen. Den unike saken er nå til hastebehandling – som ett av to klimasøksmål noensinne.
EU skulle gjøre landbruket mer bærekraftig – det kan Ukraina-krigen bremse
EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.
Ekspertintervjuet: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?
Vi har aldri hatt så mye kunnskap om klimaendringene. Likevel gjør vi ikke nok for å møte dem. Vitenskapsteoretiker Kjetil Rommetveit prøver å forklare hvor det butter.
Ekspertintervjuet: – Krigen viser hvor sårbart matsystemet er
Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.
FNs klimapanel: Alle må med
Et av de viktigste poengene i den nye rapporten fra FNs klimapanel: Klimapolitikken må være rettferdig – i alle ordets betydninger – om den skal lykkes.
– En tredel av Europas kraftbehov kan dekkes av havvind i 2050
Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov.
2021: Et år i klimakrisens tegn
2021 ble et av de varmeste årene målt noensinne. Og ekstremværet som fulgte ble forklart med menneskeskapte klimaendringer.
Det grønne skiftet går altfor sakte
Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.
Ekspertintervjuet: Menneskeskapt ekstremvær
Klimaforsker Friederike Otto leder en forskergruppe som på bare en uke kan vurdere om et ekstremvær ville vært mulig uten menneskeskapt oppvarming. Her forklarer hun hvordan de gjør det.
Atomkraft? Ja takk, sier Macron
Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO2-avgift og klimaeffekt på velgere.
Klimasøksmål: Hva kan vi vente oss fra menneskerettsdomstolen?
Den europeiske menneskerettsdomstol har tatt det norske klimasøksmålet og to andre klimaklager til behandling. Sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid, skriver Jenny Sandvig.
Kan EU klare seg uten russisk gass?
Den spente situasjonen rundt Ukraina gjør spørsmålet aktuelt: Kan Europa overleve uten russisk gass i vår? Ja, men det blir vanskelig og vil bli meget dyrt, er det korte svaret.
Ekspertintervjuet: – Vi kan ikke velge mellom fattigdom og miljø
– Å balansere bærekraftsmålene kan være ubehagelig og krever smertefulle valg, advarer Kristin Linnerud og Erling Holden.
Slik kan vi nå 2030-målet
Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.
Er norsk vannkraft taksonomi-kompatibel?
I 2022 blir norske bedrifter målt etter EUs mye omtalte taksonomi for bærekraftige investeringer. I denne artikkelen ser vi på hva det betyr for norske kraftprodusenter.
Stadig fleire land med tosifra elbilandel i 2021
Elbilsalet over heile Nord-Europa opplevde solid vekst i fjor. I dei to største marknadene, Tyskland og Storbritannia, blei det i 2021 selt nesten ein kvart million fleire elbilar enn året før.
Vi må forberede energisystemet på elektrifiseringsbølgen
Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.
Sterk skepsis blant EU-land for å utvide kvotesystemet til bygg og biler
– Jeg merker meg at det er stor uenighet om å innlemme bygg og veitransport i et kvotehandelssystem. Slik oppsummerte EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans mandagens møte blant EUs miljøministre.
SSB er sterkt kritisk til den nye ordningen med CO2-kompensasjon
«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.
Kan byene bli solkraftverk?
Byer kan gå fra å være energisluk til å bli «kraftverk» som produserer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.
Klimaendringene – en fjern trussel?
Et stort flertall av nordmenn ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig trussel – generelt sett. Langt færre opplever klimaendringene som en personlig trussel.
Ekspertintervjuet: Slik virker kraftmarkedet
Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.
Klimalederen: Gassprisene gir strømsjokk – og dyrere mat
Maten blir dyrere. Skyhøye gasspriser gjør vondt verre, både for landbruket og i energimarkedene. Høye og ustabile råvarepriser kan bli det grønne skiftets mareritt. Når vi nå får historiens største strømregninger, er gassprisene den viktigste årsaken.
Ekspertintervjuet: Hvor klimavennlig er vareleveringen?
Vi handler på nett som aldri før, men hva er klimaeffekten av alle bilene som kjører pakker rundt til oss? Og hvordan kan vi løse vareleveringen på en måte som gir mindre utslipp og bedre bymiljø?
EUs fjerde energipakke skaper ny Acer-strid for regjeringen
EU vedtok fjerde energipakke med en utvidelse av Acers rolle i 2019. I Norge ber energiselskapene om at pakken snarest blir en del av EØS, men regjeringen skynder seg ytterst langsomt.
– Det kan ikke være opp til hver og én av oss å fikse klimakrisen
PODKAST: Vi i Norge har et overforbruk som forsterker klima- og naturkrisen. Men lederen i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, legger ikke skylden på deg og meg.
Oljeprofitt til klimatiltak! Spenstig forslag fra næringslivstopper
Superprofitten fra olje og gass bør inn på et klimafond som kan «do good» i verden, mener næringslivstoppene Peter Mellbye, Auke Lont og Harald Norvik. Dette er en god idé – den har «størrelsen» klimatrusselen krever.
Glasgow-pakten: Dette kom ut av klimatoppmøtet
Erkjennelse av behov for raske utslippskutt, “nedfasing” av kull, samarbeid mellom Kina og USA, enighet om kvotesystem. Dette er noe av det viktigste som ble oppnådd i Glasgow.
Danmark i spissen for allianse som vil stenge oljekranene
Hovedfokus til nå har vært på utfasing av kullproduksjon – nå står olje og gass (O&G) for tur, skriver Svein Tveitdal. Danmarks klima- og energiminister sier at Norge bør sette sluttdato.
Vedums statsbudsjett: Hva må SV ha nå?
Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.
Ekspertintervjuet: Dette kan batteriene gjøre for oss
Norge har fornybar energi, høykompetent arbeidskraft og lang erfaring med kraftkrevende industri. Vi trenger ikke importere battericeller. – Kostnadsmessig kan vi produsere batterier nesten like billig som i Kina, sier seniorforsker i SINTEF Fride Vullum-Bruer.
De unge inntar Glasgow – kaller konferansen mislykket
Det er de unge som bidrar mest til nødvendig endring i klimapolitikken, skriver Svein Tveitdal.
Ekspertintervjuet: – Vi har mer enn nok batterimaterialer
Energistrateg Kingsmill Bond fra Carbon Tracker mener det er feil at vi mangler råstoffer til det grønne skiftet. – Jeg tror dette er et falskt narrativ som fossilbransjen står bak, for å gjørme til debatten, sier han.
Alvor i ord fra Støre i Glasgow – men hvor er handlingen?
Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?
Forbrukerne i Europa blør, mens energikrisen fyller selskapenes pengebinger
Stadig flere europeere klarer ikke energiregningen, mens energiselskapene vasser i penger. De høye prisene vil trolig vare til april.
COP26: Hva står på spill?
Klimatoppmøtet i Glasgow er i gang. I denne podkasten forklarer Cicero-forsker Steffen Kallbekken hva forhandlingene på møtet handler om.
Biden til Glasgow med (barbert) klimapakke i kofferten
USAs president Joe Biden kommer til Glasgow med en klimapakke til 555 milliarder dollar, men uten planer om karbonprising. Les også om Danmarks sluttdato og Fox News’ Tucker Carlson som kjemper mot vindkraft.
Oljenæringens fremtid
Den norske oljenæringen bør om 20-30 år være minst mulig eller mindre enn i dag, mener et flertall i befolkningen. Men en betydelig andel vil beholde en stor oljenæring.
Alles øyne på Kina
Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.
Ekspertintervjuet: Kinas utslippstopp kan komme sent i tiåret
Men 2030-målet står fast, viser det kinesiske motsvaret til EUs grønne giv. De viktigste høynivådokumentene på klimaområdet på lang tid ble offentliggjort denne uken.
Tøffe tak på EU-toppmøtet: Polen spiller russisk rulett med EU
Polen vil barbere EU-kommisjonens ambisiøse klimapakke før behandlingen i realiteten har startet. I tillegg har den polske regjeringen utfordret EUs grunnpilar, nemlig at EUs lover trumfer nasjonal lovgivning.
Kina sår tvil om egne klimamål før COP26
Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.
EU vil jobbe for å forby olje- og gassutvinning i Arktis
EU vil jobbe for å få aksept for at det ikke skal drives olje- eller gassleting i Arktis. Det er en av konklusjonene i Kommisjonens nye politikk for nordområdene.
Klimapolitikkens menneskelige faktor – evner vi å få til mer samarbeid?
Uten tillit og samarbeid, mellom land og innen land, er det umulig å stoppe klimaendringene. Det gjelder i den globale storpolitikken, det gjelder når Europa møter energikrisen, og det gjelder for sondørene på Hurdalssjøen.
Ekspertintervjuet: Dette står på spill i Glasgow
Klimatoppmøtet i Glasgow nærmer seg. Boris Johnson prøver å dempe forventningene samtidig som han maner til økt innsats. Litt for mange sleper foreløpig med beina.
Støre får strømkrise i fanget
Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.
Nupi: Norge er for dårlig samordnet i arbeidet med EUs klimapolitikk
EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.
Mot energikrise i Europa
Europa opplever en truende energikrise. Ekstremt høye gasspriser driver opp kostnadene både til oppvarming og strøm. Putin lurer bak hjørnet. Svaret er mer fornybar energi, mener EUs klimasjef Frans Timmermans.
EU skal i høst avgjøre om atomkraft blir en del av det grønne skiftet
Tyskland og Frankrike står på hver sin side i en bitter strid om atomkraft er en del av det grønne skiftet. EU-kommisjonen skal trolig konkludere i løpet av høsten.
EU-kommisjonen forsikrer at det grønne skiftet skal være sosialt rettferdig
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.
Ekspertintervjuet: Fem mulige veier fremover
Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klimapanelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.
Ny rapport: Utsleppa av klimagassar i vegtrafikken vil gå ned, men ikkje nok til å nå måla
Vi vil vere avhengig av nye verkemiddel om vi skal klare å halvere utsleppa frå norsk vegtrafikk innan 2030, konkluderer forskarar i ny rapport. Innfasing av moms på elbilar vil forseinka omstillinga.
Ekspertintervjuet: – Alarmklokkene slår
– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.
Hva gjør de rødgrønne med monster-motorveiene?
Monster-motorveiene som nå bygges, blir historiske monumenter over store naturinngrep og manglende respekt for dyrket mark. Hva gjør neste regjering?
– Mye ny vindkraft trengs hvis Norge og Norden skal nå klimamål
Norden kommer ikke utenom massiv utbygging av ny vindkraft hvis karbonnøytralitet skal nås innen 2050, ifølge ny scenariorapport fra Nordisk Energiforskning. I Norge forutsettes det ny vekst fra 2030.
Det er (minst) to elefanter i rommet
Verden opplever en klimakrise og beveger seg raskt mot en klimakatastrofe. Årets norske valgkamp har en grunnleggende svakhet, skriver Pål W. Lorentzen.
Tyske bilprodusenter krever grønt stål
Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!
Godt levert fra Jan Tore Sanner
Innstrammingen i oljeskatten betyr at selskapene må ta mer av risikoen ved utbygginger. Statens klimarisiko dempes.
Olje og havvind: optimal miks på sikt?
Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.
Klimalederen: Skalaen på omstillingen som venter er enorm
Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.
Danmark inviterer Noreg til å setje sluttdato
Eit dansk-leia initiativ vil få oljeland til å setje sluttdato. Les også: Kolsvart omstart etter pandemien, Wales satsar på småskala kjernekraft og Mærsk bygger skip som kan gå med grøn metanol.
Tyskland vil skape ny klimaallianse mellom EU, USA – og Kina
De store utslippslandene bør gå sammen i en “klimaklubb” med felles CO2-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.
Politisk «strømsjokk» til vinteren?
Strømprisene er rekordhøye. Norges neste regjering må forberede seg på at det kan bli opprør.
Ekspertintervjuet: Derfor er Klimapanelet så bastante nå
FNs klimapanel er tydeligere i språket i den nye rapporten enn noen gang før. Vi spør en av høringsredaktørene bak rapporten, professor Asgeir Sorteberg, om hvorfor.
#Grønnskipsfart: Hvor omveltende blir de neste 30 årene?
Internasjonal skipsfart er ikke en del av Parisavtalen, men næringen kan verken navigere unna klimaendringene eller klimapolitikken.
#Klimaogfinans: Advarer om økende klimarisiko i forsikring
Forsikringsbransjen ignorerer risikoen klimaendringene utgjør, og setter med det selve sin eksistens på spill, advarer ny rapport. Også om: Strengere klimakrav får følger for skipsfarten – og gir Norge store muligheter, ifølge analytiker.
EUs skjerpede klimapolitikk vil gi skipsfarten økte kostnader og drive opp tempoet i klimaomstillingen
– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.
Klimarapporten: Naturlige buffere blir mindre effektive
Så langt har havet og fotosyntesen på land bremset oppvarmingen. Men jo varmere det blir, jo mindre vil den effekten hjelpe oss, sier den nye rapporten fra FNs klimapanel. Klimaforsker Are Olsen forklarer.
Styrtregn, flommer, tørke, skogbranner – hvor mye skyldes klimaendringene?
I hvilken grad kan ekstremværet i sommer kobles til klimaendringer? Noen svar kommer trolig fra FNs klimapanel mandag. Les også om nye investeringstall for fornybar energi, Costa Rica som vil forby oljeutvinning – og siste nytt fra Kinas kommunistparti.
EUs klimapakke: Hovedpunktene
EU-kommisjonen har lagt frem sin store klimapakke. Hovedpunkter: Styrket og utvidet kvotesystem, innføring av karbontoll, utfasing av bensin- og dieselbiler.
Klimaregnskap: Vestre og Barth Eide har en jobb å gjøre, og det haster!
Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022. Staten må etterspørre klimaregnskap ved anskaffelser, og det må gjøres enkelt for små og mellomstore bedrifter å føre klimaregnskap.
Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år
PODKAST: – Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved NIBIO, Gunnhild Søgaard.
Grunnloven og klimajuss
Klimapolitikk uten energipolitikk kan bli veldig feil: Replikk fra Tore Killingland til Norges institusjon for menneskerettigheter.
USAs høyesterett stikker kjepper i hjulene for Biden
Joe Biden har mistet et verdifullt verktøy i klimakampen. Les også blant annet om biomangfold-forhandlinger i stampe og tyske varmepumper.
Grønn kurs, mørke skyer
Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.
Ny forskning: Enda raskere oppvarming i Arktis
Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.
Norsk klimaspagat blir en mer slitsom øvelse
Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.
EU-landene enige om å øke andelen fornybar energi til 40 prosent
EUs energiministre klubbet igjennom to viktige deler av «Fit for 55»-pakken på mandagens ministermøte. Nye bindende mål både for fornybar energi og energiøkonomisering.
Grøn region Vestland – vi tenker ikke stort nok!
Grøn region Vestland likner mer på “business as usual” enn et stort taktskifte i omstillingen fra petroleumsindustri til grønne industrier, skriver Jana Midelfart Hoff og Knut Vindenes fra Vestland Høgre.
Aasland skeptisk til EU-forslag om hurtigbehandling av vindkraft
Olje- og energiminister Terje Aasland er ikke begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner. Men han innrømmer at man i Norge kan effektivisere behandlingen.
EU er under hardt press for å bremse de høye energiprisene
Hellas og Italia ledet an i et opprør på EU-toppmøte mot de høye energiprisene som nå skader økonomien i en rekke EU-land. Nok en gang gikk EU-toppene fra hverandre uten et konkret svar.
Gassmangel, prishopp og regndans: Hva kan vi vente oss i energimarkedene?
Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.
Om 13 år kan Europas strømproduksjon være nesten uten utslipp
En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.
EU vil at Norge trapper opp investering i olje og gass
I en felles erklæring mellom Norge og EU støtter EU Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet.
Statens selskaper står for ti ganger Norges utslipp
Når indirekte utslipp regnes med: Den norske statens hel- og deleide selskaper slipper ut ti ganger mer klimagasser enn hele Norges årlige utslipp. Equinor står for over halvparten av dette.
Europaparlamentet vil skjerpe viktige deler av EUs klimapolitikk
Frikvoter for industrien skal fases ut innen 2032, men Europaparlamentet vil utsette at bygg og veitransport skal omfattes av et kvotehandelssystem.